Elisabeth Vik Aspaker (Hovedindlæg)

Takk, president. Nordisk ministerråd gjennomgår nå den største reformprosessen på lang tid. 2013 og 2014 har i stor grad vært viet utredningsarbeid og beslutninger. I budsjettåret 2015 vil hovedfokus være på implementering av reformene. De grunnleggende elementene i reformen er å styrke det politiske samarbeidet, å reformere det nordiske budsjettet, å sikre målrettede nordiske prosjekter og å etablere en tydeligere eierstyring av de nordiske institusjonene. Til alt dette trenger vi også et effektivt sekretariat.

Et av elementene i budsjettreformen er et mer tydelig fokus på mål- og resultatoppfølging for på denne måten å sikre at det nordiske budsjettet i større grad blir et reelt styrings- og prioriteringsverktøy. Budsjettreformen vil fortsette også utover 2015, og en viktig endring vil være å planlegge bruken av midlene allerede som en del av budsjettprosessen og ikke i løpet av budsjettåret, slik dette i for stor grad har foregått til nå.

I 2015 er den totale budsjettramma for Nordisk ministerråd 936 millioner danske kr. Dette utgjør en reduksjon i ramma på to prosent i forhold til budsjettet for 2014. Samarbeidsministrene har besluttet at reduksjonen skal fordeles likt på alle sektorer. Den enkelte sektor har fulgt opp og foretatt målrettede politiske prioriteringer. Det vil si at noen poster ikke har fått nedskjæringer, mens andre har fått større enn en pro rata-tilnærming skulle tilsi. Nedskjæringen er ikke tatt etter det såkalte ostehøvel-prinsippet når man ser hele det nordiske budsjettet under ett.

Ordningen med prioriteringsbudsjett ble iverksatt i 2013. Målet er å fornye og utvikle det nordiske samarbeidet. En del av prioriteringsbudsjettet er derfor forbeholdt finansiering av større strategiske satsinger som det enkelte formannskapsland ønsker å iverksette. Dette skal blant annet bidra til å øke det nasjonale engasjementet i det nordiske samarbeidet.

I 2015 har Danmark satt fire initiativ på dagsordenen. Det handler om vekst, velferd, verdier og det blå Arktis. Gjennom disse initiativene vil det bli gjennomført flere spennende og målrettede prosjekter. De islandske og svenske formannskapsinitiativene videreføres også i 2015. Samlet sett blir det derfor initiativer og prosjekter fra tre land som finansieres over prioriteringsbudsjettet i 2015. Resten av prioriteringsbudsjettet vil bli brukt blant annet på de to hovedområdene: grønn vekst og holdbar, bærekraftig, nordisk velferd.

Utover prioriteringsbudsjettet inneholder budsjettet inneholder budsjettet for 2015 viktige prioriteringer på alle sektorer. Et prosjekt som jeg vil fremheve spesielt, er Könberg-rapporten, som er et stort utredningsarbeid om potensial i det nordiske samarbeidet på helseområdet. Under ministerrådet for sosial- og helsepolitikk og under prioriteringsbudsjettet er det i 2015 satt av midler til oppfølgingen av denne rapporten.

Internasjonal branding er et annet særlig innsatsområde i 2015. Som grunnlag for dette arbeidet er det utarbeidet en egen strategi for internasjonal profilering og posisjonering av Norden. Grensehinderrådet startet sin virksomhet i inneværende år. Deres arbeid med å bryte ned grensehindre vil fortsatt være et sentralt satsingsområde i 2015.

Nordic School of Public Health, NHV, blir nedlagt fra og med 1. januar 2015. Dette innebærer imidlertid ikke at ministerrådet for sosial- og helsepolitikk ikke opprettholder ambisjonsnivået i det fortsatte nordiske samarbeidet på folkehelseområdet i 2015, men som vi har hørt, gjøres det andre prioriteringer for å møte mer dagsaktuelle og påkrevende utfordringer på helseområdet.

Selv om det gjennom hele budsjettprosessen har vært gode diskusjoner med Nordisk råd, har vi erfart at vi har et forbedringspotensial. I høst har det som vanlig også vært budsjettforhandlinger mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd. Disse forhandlingene har resultert i et budsjettkompromiss som gir oss et sterkt nordisk budsjett med klare politiske prioriteringer for neste år.

Men, president, tillat meg til slutt å si at vi fra ministerrådets side hadde håpet at da vi møtte Presidiet her i Stockholm, skulle ha fått tid til en første meningsutveksling for å få synspunkter på prioriteringer i 2016-budsjettet. Dessverre hadde vi en dagsorden som gjorde at tida ikke strakk til til det. Derfor vil jeg fra ministerrådets side si at vi ønsker, så tidlig som mulig på nyåret under det danske formannskapet, å legge til rette for et møte med budsjettgruppa sånn at vi kan få startet opp 2016-prosessen så tidlig som mulig, og at vi dermed kan bøte på noen av de utfordringene som vi har hatt med 2015-budsjettet.