Sonja Mandt (Hovedindlæg)

Kontrollkomiteen har i 2014 hatt fem møter, og også besøkt Nordisk institutt for Asiastudier og Nordens Velferdssenter. I begge tilfeller var komiteens konklusjon at virksomhetene har nordisk nytte.

En betydelig andel av det nordiske budsjett går til prosjekter. Derfor har prosjektvirksomheten vært på dagsordenen lenge, og det har også vært rettet flere henvendelser til Nordisk ministerråd.

I år har komiteen igangsatt ekstern undersøkelse av prosjektvirksomheten, som bygger på en grundig analyse av tilfeldig utvalgte prosjekter innenfor miljø-, sosial- og helsepolitikken. Komiteen har fått de første resultatene og forventer å kunne presentere en rapport innen utgangen av januar 2015.

I løpet av året ble det reist spørsmål om tolkningen av artiklene 47 og 48 i Helsingforsavtalen. Saken er forelagt kontrollkomiteen. Komiteen fikk en ekstern juridisk utredning, ved Sterzel fra Sverige. Den konkluderte med at praksisen som Åland og Finland har hatt når det gjelder suppleanter, ikke bryter med Helsingforsavtalen. Saken er nå sendt videre for å vurdere om den skal ses på i forbindelse med arbeidsordningen.

Komiteen har gjennomgått årsrapportene fra 15 nordiske institusjoner. Komiteen er generelt fornøyd med rapportene. I noen tilfeller gir rapportene grunnlag for å søke oppklarende informasjon fra ministerrådet.

Kontrollkomiteen har vurdert hvordan den parlamentariske kontrollen kan styrkes når det gjelder overføring av midler mellom budsjettår, og omdisponering av midler i Nordisk ministerråd. Komiteen vil senere framsette et forslag om dette.

Kontrollkomiteen besluttet i 2011 å undersøke hvordan Nordisk råds rekommandasjoner blir fulgt opp. Som oppfølging på undersøkelsen framla kontrollkomiteen forslag til tiltak som ble vedtatt. På temasesjonen i april 2014 presenterte komiteen en redegjørelse om oppfølgingen og konkluderte med at den har vært tilfredsstillende.

Nordisk ministerråd driver fem nordiske kulturinstitusjoner, i Nordens hus, der hovedformålet er å formidle kunnskap om nordisk kultur. På sitt junimøte fikk komiteen presentert en rapport fra Nordisk ministerråd om husene. Rapporten inneholder noen anbefalinger som kan bidra til å styrke virksomheten. Komiteen kommer til å følge opp saken i 2015.

Etter mange institusjonsbesøk kan kontrollkomiteen konstatere at implementeringen av Nordisk ministerråds åtteårsregel skaper noen utfordringer. Spesielt gjelder dette støttefunksjoner som vaktmestertjenester og institusjoner med behov for spesiell kompetanse. Komiteen er også informert om at medarbeidere som bruker retten sin til barselpermisjon, ikke får dispensasjon for den tiden som de er fraværende av den grunn. Derfor framsetter kontrollkomiteen et forslag om åtteårsregelens anvendelse – at Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd

å tillate de nordiske institusjoner å unnta et begrenset antall støttefunksjoner for eksempel for vaktmestertjenester fra åtteårsregelen

å gi dispensasjon fra åtteårsregelen for barselpermisjon

å evaluere erfaringene med regelen om muligheten for å forlenge ansettelser i NordGen og Nordregio utover åtte år i stillinger som krever meget spesialisert kunnskap, samt

å undersøke om det er flere nordiske institusjoner som har samme behov som NordGen og Nordregio.

Dette skal vi stemme over i morgen.

Kontrollkomiteen har gjennomgått Riksrevisjonens revisjonsrapporter om henholdsvis Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond under 2013. Komiteen framlegger her bemerkninger om disse.

Når det gjelder Nordisk ministerråds årsrapport og årsregnskap, konstateres det at de gir rett bilde av aktiva, passiva og den finansielle stillingen. Det finnes ingen vesentlige bemerkninger, og bruken av midlene er ifølge Riksrevisjonen i overensstemmelse med gjeldende regler, regnskapsprinsipper og beslutninger om disponeringer. Forvaltningen av virksomheten bedømmes også som tilfredsstillende, men med forbehold om prosjektadministrasjonen. Komiteen finner det lite tilfredsstillende at Nordisk ministerråd tross flere år med påpekninger, ikke har klart å opprette en god administrativ praksis av prosjektvirksomheten. Komiteen noterer også at det har vært manglende oppfølging vedrørende økonomiforvaltningen i Riga. Videre viser det seg å være uklarheter om avviklingen av Nordiska högskolan för folkhälseovetenskap.

Kontrollkomiteen kan konstatere at det ikke er noen vesentlige merknader til regnskap og forvaltningen av Nordisk råds økonomi og forvaltning. Generelt anbefaler kontrollkomiteen at nordiske institusjoner har en buffer i budsjettet, så de kan klare tre–fire måneders drift i tilfelle en uforutsett situasjon. Komiteen anbefaler at Nordisk råd framover planlegger sin økonomi med det som utgangspunkt.

Komiteen kan konstatere at Nordisk kulturfond generelt har en tilfredsstillende administrasjon av prosjektene. Det noteres også at disponeringer til eksterne prosjekter er i overensstemmelse med styrets beslutninger, og at avgjørelser skjer på et bredt og saklig grunnlag. Komiteen vil likevel påpeke at det bør bli en bedre praksis når det gjelder representasjonsbilag, ansettelse av ekstern konsulent og kontroll med sluttrapporter fra prosjekter som det forventes at fondet følger opp.

Kontrollkomiteen har tidligere anbefalt Nordisk ministerråd å se på fordeler og ulemper ved å forvalte ulike nordiske kulturstøtteordninger i én organisasjon. En rapport om dette har nylig kommet til komiteen, og vil bli behandlet senere.

Til slutt vil komiteen anbefale fondets styre å opprettholde en egenkapital som dekker minst tre måneders drift av Nordisk kulturfonds sekretariat.