Olemic Thommessen (Hovedindlæg)

Kjære forsamling. Vi lever i et lykkelig hjørne av verden. De nordiske landene er et fredelig hjørne av Europa. 200 år i fred mellom våre land – ikke mange regioner i verden kan vise til det.

Likevel: Vi står i et nært skjebnefellesskap med Europa, og utviklingen i Europa er avgjørende også for oss. Dessverre har ikke alle deler av Europa et gjennomarbeidet demokrati, slik vi gjerne ser det. Mange land har ikke den samme demokratiske tradisjon, mange land har en vei å gå før man er inne i en type demokrati som vi gjerne så man var. Et viktig eksempel på dette er Ukraina, som først og fremst kanskje omtales med tanke på konflikten med Russland, men hvor jeg tenker at vi som parlamentarikere også har et stort ansvar når det gjelder å bidra til den demokratiske utviklingen i landet som sådan, i prinsippet uavhengig av forholdet til Russland og hele det konfliktbildet.

Jeg har ved noen korsveier det siste året vært i kontakt med den ukrainske parlamentspresidenten. Jeg har vært i kontakt med sentrale politikere i Ukraina, men også i Europarådet, Anne Brasseur og Thorbjørn Jagland, i diskusjoner med spørsmål om hva vi som parlamenter i Norden kan bidra med for parlamentarisk utvikling i Ukraina – et land der parlamentsmedlemmene har immunitet mot etterforskning, og hvor sammenblanding med økonomiske interesser er betydelig, et land med svake kontrollfunksjoner, et land hvor man ikke en gang behøver å møte i nasjonalforsamlingen for å avgi stemme. Det er kort og godt langt frem med tanke på å oppnå de kvaliteter i parlamentet som vi stiller som helt grunnleggende og selvfølgelige krav til hvordan et demokratisk land faktisk skal fungere.

Jeg tror det er viktig at vi er konkrete. Jeg tror det er viktig at vi nærmer oss Ukrainas parlament med stor ydmykhet. Jeg tror det er viktig at vi i Norden stiller opp sammen – sammen er vi en mye sterkere aktør og kan bidra med ressurser over tid og et helt annet format enn vi vil gjøre hver for oss. Europarådet vil komme til å koordinere et arbeid opp mot demokratibyggingen i Ukraina, et arbeid jeg mener vi skal være meget lydhøre overfor og bidra til etter beste evne. Vi skal ikke reise til Ukraina med en pekefinger og fortelle hvor meget bedre allting er i Norden, men vi skal reise sentrale spørsmål til ettertanke for det ukrainske parlamentet, for eksempel spørsmål om immunitet for representantene, spørsmål knyttet til opposisjonens muligheter for å drive politikk, mindretallsrettigheter, eller knyttet til parlamentets kontrollfunksjoner overfor regjeringen, eller for den saks skyld landets hemmelige tjenester. Her er det grunnleggende og sentrale temaer som vi må kunne problematisere og reise, og hvor vi med Europarådet og formodentlig også EU i ryggen vil kunne bidra til en utvikling som jeg tror er avgjørende, ikke bare for Ukraina, men også i et større bilde.

Skal det ukrainske folket lykkes i sin vei mot demokrati, ja, så handler det om at de finner sine egne måter å bygge det på, at de finner sine egne veier å eie det på. For alle oss som lever i de nordiske demokratiene som vi alle er så knyttet til, handler den tilknytningen nettopp om at vi føler oss som eiere av det. Demokratier må være forankret i befolkningen, og det må være forankret i prosess. Der tror jeg vi har nyttige og viktige erfaringer å bidra med. La oss gjøre det, og la oss gjøre det i et nordisk fellesskap. La oss ta tak og bidra til en demokratisk utvikling i det Europa som vi alle er del av, og som vi alle er i et skjebnefellesskapsforhold til.