Øyvind Halleraker (Hovedindlæg)

Den dramatiske krisen i Ukraina har ført til en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Russlands ulovlige annektering av Krim og folkerettsbrudd i Ukraina utfordrer den regionale stabiliteten, også for de nordiske og de baltiske landene. Russlands framferd er ikke et bilateralt anliggende mellom enkelte av våre land og Russland. Dette er en situasjon som angår oss alle.

Vi registrerer også med bekymring at situasjonen skaper stor usikkerhet og engstelse hos våre nærmeste naboer i de baltiske land. Derfor har Norge sluttet seg til EUs sanksjoner som reaksjon på Russlands atferd. Som NATO-medlem følger vi selvsagt også opp NATOs beslutninger. Vi viser solidaritet med våre allierte i NATO nettopp i Baltikum, Polen og andre steder. Men vi koordinerer også vår respons med våre partnere i EU.

Russlands militære utvikling vil fortsatt være en svært viktig faktor i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. For å balansere inntrykket av NATO, som enkelte andre talere har tatt opp her, må jeg få presisere at en sikkerhetspolitikk uten medlemskap i NATO, er utenkelig for Norge. Likevel opprettholder Norge et praktisk og pragmatisk samarbeid med Russland i nordområdene. Vi har et folk-til-folk-samarbeid og en dialog i nord som har ført til stadig åpnere grenser og større felles forståelse. Dette er på mange måter et slags utenrikspolitiske hverdagsløsninger som faktisk fungerer i praksis. Det er positivt, så det er ikke helt, helt svart.