Per Rune Henriksen (Hovedindlæg)

Det tales her som om det ikke finnes noe forvaltningssystem for fiskeriene i Nord-Atlanteren. Men saken er at de forhandlingene som pågår – for det pågår forhandlinger – om kvotestørrelse, er basert på FNs havrettskonvensjon og avtalen om fiske på det åpne hav. Forhandlingene blir ført av eksperter fra alle som har rettigheter i området. Noen land som er med i Nordisk råd, deltar – andre ikke. Forhandlingene er basert på kunnskap, på en felles interesse av å unngå overbeskatning og respekt for havrettskonvensjonen og avtalen om fiske på det åpne hav.

Flertallet i utvalget stiller seg bak en formulering i begrunnelsen om at «eksisterende rammeverk for fiskeriforvaltningen i Nordøst-Atlanteren er mangelfullt». Men det utdypes ikke hvilke mangler man har identifisert som man ikke hele tiden forbedrer i forhandlingssystemet.

Det er helt klare interessekonflikter i fiskeriforhandlingene. Det er store ressurser som skal fordeles. Alle parter i forhandlingene har næringsliv og bosetting langs sine kyster å forsvare. Det er altså ikke rammeverk eller struktur som er årsak til at det noen ganger ender i brudd. Det er heller et uttrykk for at kanskje noen strekker strikken og sine forhåpninger for langt. Det handler om store økonomiske verdier.

Dette er – etter norske medlemmers mening – ikke en sak for Nordisk råd eller Ministerråd. Det nordiske samarbeidet er ingen nøytral plattform i denne saken, som det hevdes. Her er det noen medlemsland som forhandler, pluss EU og Russland, som står utenfor det nordiske rådet. Innblanding og initiativer som er basert på de ensidige synspunktene som forslaget bygger på, vil bli oppfattet som støtte til én side i en ren interessekonflikt.

Ministerrådet har på sin side uttalt at dette ikke er et spørsmål som de kan ta opp. Det mener jeg er en klok vurdering av ministerrådet, for innblanding i disse forhandlingene vil forstyrre et rammeverk som bygger på FN-konvensjonen og internasjonale avtaler. Og vi er alle små land som har felles interesse av at internasjonale forhandlingsstrukturer opprettholdes, slik at ressursfordeling ikke blir et spørsmål om rå makt. Vedtaket som rådet er invitert til å fatte, vil ikke gi nordisk nytte. Det vil tvert imot gi det nordiske samarbeidet er sår: Man gir støtte til én parts vurderinger og gjør med det Nordisk råd til en irrelevant aktør i spørsmål som har med havfiske å gjøre. Norge har vært tydelig: Vi mener at dette ikke er en sak for Nordisk råd. Vi vil derfor stemme imot, og vi oppfordrer alle venner av det nordiske samarbeidet til å gjøre det samme.