Espen Barth Eide (Replik)

Jeg vil begynne med å slå fast at Norge bekjenner seg til internasjonale handelsregler og også til ambisjonen om liberalisering. Når det gjelder eksporten av landbruksvarer fra EU til Norge, så har den gått kraftig opp, betydelig mer enn eksporten av landbruksvarer fra Norge til EU, så vi har levd opp til forpliktelsene i artikkel 19.

Det er riktig at vi har gjort noen justeringer. Da har jeg lyst til å si, som jeg også sa til deres handels- og investeringsminister Pia Olsen Dyhr i et møte tidligere i dag, at både Norge og EU har en landbrukspolitikk som inkluderer importvern og subsidier. Sett utenfra Europa er det verken slik at EU eller Norge er gjennomliberalisert. Begge har dette for å kunne beskytte vårt landbruk, og det er umulig, for eksempel i Norge, å ha et moderne landbruk med et akseptabelt inntektsnivå hvis vi ikke både har et visst element av importvern og et element av subsidier, og vi kan ikke erstatte hele importvernet med subsidier. Innenfor rammen av de regler som eksisterer innen EØS og WTO, kan vi da gjøre justeringer. Det er en stor tollfri kvote på 7 200 tonn ost fra EU til Norge. Det er også noen oster som er helt unntatt. Men når den ostekvoten er nådd, så har det da vært en tolløkning. Dette har vi en diskusjon om, og vi har vært enige – senest i dag, med den danske handels- og investeringsministeren – om behovet for å avklare hva som er hva. Vi tror dette er betydelig mindre dramatisk for danske produsenter enn det man tror i Danmark, og vi bidrar til å avklare det. Men jeg mener vi skal huske på at ingen av oss er fri fra å bruke både importvern og subsidier i vår landbrukspolitikk. Alternativet er å ikke ha landbruk i moderne rike land.