Øyvind Halleraker (Hovedindlæg)

Miljø- og sikkerhetsutfordringene i Arktis er ikke nye. Miljøproblemer fra nikkelproduksjon på Kolahalvøya og skroting av atomavfall og manglende vedlikehold i Andreeva-bukta, bare 50 km fra den russisk-norske grensen, er eksempler på dette. Også bærekraftig fiskeriforvaltning i Barentshavet kan nevnes.

Å adressere miljømessige utfordringer i Arktis krever dialog og samarbeid. Derfor er det i Norges interesse å samarbeide med våre nordiske og arktiske naboer for å finne felles løsninger.

Samtidig påligger det oss som nasjonalstater å følge internasjonale konvensjoner og avtaler på forskjellige områder.

Bærekraftig utvikling i Arktis beror også på muligheten til å utvikle nye tekniske virkemidler og innovasjoner for å løse praktiske problemer. Dette tror jeg gjøres best ved å involvere befolkningen som lever og bor – og dem som arbeider – i disse områdene. De besitter en unik kunnskap om hvordan det er å operere under arktiske forhold. Her spiller det nordiske samarbeidet også en viktig rolle. Alle de nordiske land er arktiske stater gjennom samarbeid og miljø, klima og næringsutvikling, forskning og utvikling i Arktis. Ved å sette befolkningen i sentrum har de nordiske landene en felles interesse. Derfor er det nordiske samarbeidet om å sikre bærekraftig utvikling i Arktis en god tanke, og vi er på god vei.