Per Rune Henriksen (Indlæg)

Takk for et fabelaktig foredrag! Jeg hørte også et foredrag av den norske filosofen Henrik Syse tidligere i år. Han sa – og nå må mine finske venner unnskylde meg – at det sikkerhetspolitiske bildet i verden i dag er som et finsk fareskilt: Vi vet at noe er farlig, men vi vet ikke hva!

Dette er på mange måter en god oppsummering av situasjonen. Det handler ikke lenger bare om territoriell sikkerhet som kan forsvares militært med militære midler. Det handler også om assymetrisk krigføring, det handler om at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Midtøsten får stor betydning, også i Norge, og kan utgjøre en faktisk trussel mot norsk og nordisk sikkerhet. Og jeg mener at dette er et perspektiv som også er viktig å ta med seg videre i den sikkerhetspolitiske tenkingen. Det er fred i Norden og har vært det lenge, og det er ingen tilfeldighet. Det handler om respekt for demokrati, det handler om respekt for territoriell integritet, og det handler om at vi har samfunn med stor grad av likhet og sosial utjevning i samfunnet. Dette har også skapt et sett med nordiske verdier, som vi også må bygge videre på. Jeg er helt enig med deg, Thorvald, i det å bygge opp felles militære kapasiteter, det å ha evnen til å reagere på trusler – både hjemme og ute – sammen, men jeg tenker at vi også må viderebygge de andre gode nordiske tradisjonene, som handler om demokratibygging, som handler om bistand, som handler om humanitært arbeid, og sette dette inn i et sikkerhetspolitisk aspekt og trekke det med. For på den måten kan Norden sammen gjøre en forskjell i verden, fordi vi har vist ute i verden at vi behersker også disse virkemidlene – i tillegg til de militære.

Oppsummeringen etter alle de årene vi har stått for eksempel i Afghanistan, er jo at ingen konflikter av den typen som verden ser flest av i dag, kan løses utelukkende med militære midler. Derfor ønsker jeg også en utvidet sikkerhetspolitisk tenking og en tenking rundt et utvidet virkemiddelapparat i sikkerhetspolitikken.