9. Erna Solberg (Indlæg)

Tietoja

Laji
Puheenvuoro
Puheen numero
9
Henkilö
Speaker role
Norges statsminister
Päivämäärä

President, kjære nordiske venner, tusen takk - ikke minst for 007-tallet.

Vi lever i en tid med store forandringer. Teknologien endrer seg så raskt at det utfordrer hvordan våre modeller for forretningsdrift er. I 2015 vedtok FN og 193 land - samtlige av dem som er til stede her - FNs bærekraftsmål. De 17 målene sa noe unikt om sammenhenger i våre samfunn, nemlig at vi må sørge for å holde naturen ren, stoppe klimaendringene, men også skape sosial utjevning, skape jobber og skape bedre samfunn for hele verdenssamfunnet. Det er krevende mål, men det er viktig å huske at disse henger sammen, for vi kommer ikke til å nå det ene målet uten at vi klarer å nå det andre målet. Jeg opplever egentlig at det temaet som reises her, er nettopp dette: Hvordan klarer vi å nå målene om sosial utjevning, om å sikre jobbene, om å sikre den nordiske modellen for fremtiden samtidig som vi klarer å møte klimautfordringene, den galopperende teknologiske utviklingen - sikre at vi når disse tingene samtidig? Klarer vi det ikke, kommer vi til å se større forandringer også i våre samfunn. 

Klimaendringene skjer nå. FNs 1,5-gradersrapport viste oss de alvorlige konsekvensene av status quo. Det er derfor ingen alternativer til at vi må klare å redusere klimagassutslippene. Men i møtet med alle disse utfordringene er det lett slik at det er tryggere å holde fast ved det gamle. Men det er også slik at hvis vi står stille mens verden går fremover, tar vi i realiteten et skritt tilbake. Det kan vi ikke. Det er altså ikke noe alternativ med "business as usual", heller ikke i Norden. Vi er nødt til å omstille oss. Vi er nødt til å sørge for at vi omstiller oss på en slik måte at vi har folk med oss. Det kommer ikke til å bli lett. De som tror at å gjennomføre dramatiske kutt i klimagassutslippene kun handler om vilje, tar feil. Det handler om forandringer for næringsliv og for folk i hverdagen som er ganske store endringer. 

Norge er et langstrakt land med spredt bebyggelse. Det er mange som er avhengig av bil. Mange kjører flere timer for å komme til et bysentrum. Vårt mål, fra denne regjeringens side, om å kutte 45 pst. i ikke-kvotepliktig sektor betyr at disse skal ha en nullutslippsbil i fremtiden. Vi er kommet et ganske langt stykke på vei. Norge har 10 pst. elbilandel. Tre fjerdedeler av bilene som ble solgt i september, var enten null- eller lavutslippsbiler. Men vi skal altså fortsatt, i løpet av de neste ti årene, kvitte oss med over to millioner fossilbiler, og vi vet at den gjennomsnittlige levetiden på en bil i Norge er 18 år. Det kommer til å ta noe tid, selv om resultatet blir bra til slutt.

Jeg bruker dette som et eksempel på at alt dette betyr at mange skal fatte beslutninger i årene fremover. På samme måten skal bønder drive på en annen måte, med lavere utslipp. Vi har inngått en avtale med jordbruket om å kutte utslippene med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030 - ambisiøst, men nødvendig. Vi må ha mer biodrivstoff for traktorene, omgjøre avfall til biogass, bruke dyrefor med lavere fotavtrykk for klima, ja, vi skal også forske på at kyr - eller som vi sier i Norge, Dagros - rett og slett skal rape mindre for å sørge for at vi får dette til. Det er masse som skal gjøres på veien, men ikke minst er det mange som skal investere i ny teknologi, i endringer i måten de lever på. 

Jeg kan på inn- og utpust si at omstillingen i Norge ikke betyr slutten på noe godt, men at det heller er starten på noe bedre. Men det er viktig at også innbyggerne i vårt land opplever det, og det er viktig at vi politisk er enige om å formidle at dette er krevende, men at det er nødvendig, og at de forandringene som skjer, kommer til å bety forandringer for oss alle. Vi politikere må utvikle en politikk som dytter i riktig retning, men som også tar utgangspunkt i folks hverdag. Hvis ikke blir avstanden mellom det vi vedtar, og det folk opplever - hvordan de føler at de må ta byrden - altfor stor. Da ser vi protester i andre land, når de opplever at det er for stor avstand. 

Jeg tror at vi har både et politisk system i Norden og en måte å organisere oss på som gir muligheter til å løse dette, men vi må være ærlige på veien, og ærlighet dreier seg om at dette er krevende. Det krever omstilling, det er ikke "business as usual", og det betyr at vi samordnet må være enige om at omstillingen faktisk er nødvendig i alle de nordiske land.