Espen Barth Eide (Replik)

Jeg oppfattet dette som et generelt spørsmål til oss. Jeg har lyst til å bruke anledningen til å si at jeg tror det er viktig å skjønne at den nordiske modellen nettopp baserer seg på at man har en utdanningspolitikk – eller en «utbildning», men også en «bildning», som du sier – et helsesystem som muliggjør at flest mulig folk tar del i formingen av samfunnet, og en evne til omstilling som henger sammen på en helt spesiell måte, så velferdsstaten sørger for sunne og godt utdannede arbeidstakere til et dynamisk marked. Man sørger også for at folk får videreutdannelse og ny kompetanse i omstilling. Da er det veldig viktig – litt i tråd med det Martin Kolberg sa tidligere – at en helt sentral del av dette er sterke fagforeninger som tenker kollektivt, sterke arbeidsgiverorganisasjoner som også tenker kollektivt, og en aktiv stat, og hvordan vi har klart å møte det ytre presset. Nøkkelen til den nordiske velferdsmodellens suksess er jo nettopp at vi har fortsatt å skape verdier, fordi vi har sett at vi måtte omstille næringslivet. Så har vi omstilt sammen. Istedenfor å skape tapere har man gitt rom for at folk blir vinnere igjen – i en ny sektor.

Mange nordiske land hadde en stor tekstilsektor. I mange land i hele Europa har man jo mistet arbeidsplasser i tekstilsektoren, men mens en har arbeidsledige tidligere tekstilarbeidere i Sør-Europa, vil de som jobbet i denne sektoren i Norden, i stor grad ha funnet noe annet å gjøre, nettopp gjennom et samvirke om omstilling. Det finnes veldig mange andre eksempler på det.

Så det som ble nevnt her, er egentlig en del av forståelsen for hvordan dette er et system som fungerer med en god velferdspolitikk – også med en utrolig god evne til omstilling, innovasjon og forandring. Når man da prøver å bli mer omstillingsvennlig ved å ta vekk kjerneelementer i den nordiske modellen, kan man oppdage at man blir det motsatte.