168. Ine Marie Eriksen Søreide (Svar på replik)

Det var mange gode spørsmål og temaer. Jeg kan prøve å besvare noe av det Margot ikke har vært inne på nå, og utdype litt det poenget Margot avsluttet med, nemlig samarbeidet mellom de nordiske utenriksministrene.

Jeg har jo vært forsvarsminister i fire år før jeg ble utenriksminister, og jeg opplevde også da at det nordiske samarbeidet ble fordypet mellom forsvarsministrene: mer og mer sikkerhetspolitikk på dagsordenen, og mindre og mindre problematisk at vi tilhører ulike organisasjoner og har valgt ulikt. Det opplever jeg også at det er sett fra NATOs side når det gjelder Sveriges og Finlands deltakelse i alt fra samarbeid og øvelser til de politiske diskusjonene og partnerdiskusjonene. Det at også Sverige og Finland har inngått tette samarbeid med NATO og tette samarbeid med USA, gjør at i NATO oppfattes nå det nordiske samarbeidet, med land som både er innenfor og utenfor NATO, som en måte å styrke NATO på. Det er positivt, så lenge man har klare rammer rundt det samarbeidet, så lenge man er veldig klar på at sikkerhetsgarantien gjelder for medlemmer og ikke for ikke-medlemmer, og så lenge man finner en god arbeidsdeling mellom NATO og EU.

Så synes jo jeg det er spesielt gledelig å se, siden vi nå er vertskap for den store NATO-øvelsen Trident Juncture, at det er betydelig deltakelse også fra nordiske land som ikke er med i NATO. Både Sverige og Finland stiller med store kontingenter, og Island har også vært åsted for en del av øvelsen. Danmark stiller som vanlig med mange soldater - så det er også en nordisk øvelse midt i en NATO-øvelse.

Jeg vil gjerne også knytte et par kommentarer til det Angelika Bengtsson sa knyttet til spørsmål om Storbritannia og Norden. Som et ikke-EU-land har vi knyttet oss tett til EU gjennom EØS-avtalen og EØS-samarbeidet. Og jeg vil være veldig tydelig på i dette formatet at det er noe vi gjør fordi det tjener våre interesser. Det er ikke noe vi gjør fordi vi må, men fordi vi ønsker det.

Vi la nettopp fram en ny strategi for samarbeidet med EU som er langt mer framoverlent enn jeg tror det har vært vanlig å gjøre det tidligere. Vi ser veldig tydelig at EU gjennom EØS-samarbeidet er viktig for nordmenn, det er viktig for norske bedrifter, og det er viktig for vår økonomiske utvikling. Men det er også et viktig verdifellesskap. Og den styrken vi har ved å knytte oss til EU gjennom EØS-samarbeidet, er viktig for oss å bruke. Jeg pleier ofte å si det sånn at vi er ikke med i EU, men Europa er jo vårt kontinent, og det skulle bare mangle at vi ikke engasjerer oss sterkt i hvordan vårt eget kontinent utvikler seg. Det er derfor vi også har diskusjoner om menneskerettighetsutviklingen i Ungarn og Polen, som ett eksempel, som vi bruker mye ressurser og tid på, og det er derfor vi er opptatt av å ha en EØS-avtale som sikrer oss markedsadgang til et hjemmemarked på 500 millioner mennesker, på like vilkår som Tyskland og Sverige. Det betyr mye for norsk næringsliv, for norsk verdiskaping og til syvende og sist også for vår velferd.