Indholdet er ikke tilgængeligt på dit valgte sprog. Vi viser det istedet på norsk.

“Skogsektoren må utdannes i å håndtere branner”

27.04.19 | Nyhed
skog brinner
Fotograf
Matt Howard - Unsplash
I fjor raste 11 000 skogbranner i Finland, Norge og Sverige – en dramatisk effekt av det varme sommerværet. Siden da har en nordisk arbeidsgruppe jobbet med å utarbeide råd til regjeringene om hvordan lignende kriser for skogbruket kan forebygges. De siste ukenes skogbranner i Sør-Sverige og Sør-Norge har vist hvor presserende arbeidet er. – Litt tidligere enn antatt ser vi nå bevisene for at vi ikke må slippe engasjementet, sier Maria Tunberg fra den nordiske arbeidsgruppen for skogbruk og ekstremvær.

I fjor sommer ble klimaendringene for første gang virkelig påtakelige for de nordiske primærnæringene.  I Danmark, Sverige, Norge og Finland tørket en stor del av grovfôravlingene bort, noe som satte kjøtt- og melkebøndene i en krisesituasjon.

Mer ekstremvær i vente 

Sverige, Finland og Norge opplevde dessuten en stor økning av antallet branner og en ekstrem økning av brannarealet.

Det raste 2000 branner i Finland, 1000 i Norge og 8000 i Sverige.  I Sverige beregnes verdien for skadet skog til 900 millioner svenske kroner.

I Norge anslås brannsesongen 2018 å ha kostet 80–100 millioner norske kroner mer enn normalt. Den ekstreme situasjonen fikk de nordiske ministrene med ansvar for skog- og landbruk til å samles i Stockholm i september og diskutere hvordan landene i fellesskap kan forberede seg på kommende ekstremvær.

Task-forcen leverer

De vedtok å nedsette en task-force i form av to nordiske arbeidsgrupper. Oppdraget var å analysere hvordan landene i fellesskap kan gjøre skog- og landbruket mer motstandsdyktig mot framtidig ekstremvær. Nå begynner gruppene å bli klare med rapportene sine.  Maria Tunberg har ledet arbeidet med å samle inn landenes erfaringer med skogbrannene i de nordiske landene. 

– Vi har gått gjennom brannenes omfang og de økonomiske effektene i respektive land. Vi har gjort rede for hvordan de enkelte landene har organisert seg, og og hvordan de håndterte brannene i fjor. Å dele erfaringer mellom landene er en viktig del av læringen. 

Flere grupper bør utdannes

Samtlige nordiske land tilbyr utdanninger i skogbrann for redningspersonell.

Sverige og Norge påpeker imidlertid at det er behov for både mer utdanning og flere øvelser for å håndtere skogbranner. Arbeidsgruppen foreslår økt skogbrannutdanning, for redningspersonell og det militære, men også for mange andre grupper: frivillige organisasjoner, grunneiere, skogbrukere, skogrådgivere og skogstudenter.

Felles risikovurdering

– Vi ser en problematikk i at de som er skogkyndige, ikke alltid har den kompetansen de trenger om skogbranner. De som eier, legger planer for og bruker skogen, kan trenge kunnskap om hvordan man forebygger branner, og hvordan man skal handle etter en slokningsinnsats, sier Maria Tunberg.

Det fremste målet er å redusere risikoen for at branner oppstår overhodet. En måte å styrke beredskapen på, er å bygge felles systemer for risiko- og sårbarhetsvurderinger. 

– Vi foreslår at man formaliserer informasjonsstrømmen mellom dem som jobber med skog, og dem som jobber med beredskap på nordisk nivå. 

Ulike standarder i kart og materiale

Sommeren 2018 hjalp mange land til med å bekjempe brannene i Sverige, i den hittil mest omfattende innsatsen i det europeiske samarbeidet. Erfaringene fra denne innsatsen tilsier at blant annet materiellstandarder og kartmateriell må samordnes for at innsatsen skal bli effektiv. For eksempel var ikke danske og svenske vannslanger alltid kompatible, og innsatspersonell som kom fra nabolandene, hadde problemer med å tolke vertslandets kartsymboler. 

– Erfaringene fra denne innsatsen viser at vi må bli bedre til å ta imot internasjonal hjelp i de nordiske landene.  Rapporten vil bli publisert i sommer, og like etter vil den bli lagt fram for de nordiske ministrene med ansvar for skog- og landbruk.