Vern av havmiljøet sinkes av ineffektivt byråkrati

Det internasjonale samarbeidet om fiske og naturvern i Nordsjøen er tidkrevende, dyrt og ineffektivt. En ny, mer strømlinjeformet prosess vil kunne spare tid, penger og ressurser og samtidig styrke dialogen mellom aktørene, til gagn for både økosystemer og offentlige budsjetter. Det konkluderer en ny rapport, utarbeidet av tenketanken Nordic Marine Think Tank (NMTT) for Nordisk ministerråd.

Omstendelig saksgang

Rapporten har undersøkt det internasjonale samarbeidet om balansering av hensynene til henholdsvis miljøvern og fiskenæringen rundt Doggerbank, som ligger i Nordsjøen ca. 100 km fra kysten av Storbritannia. Sandbanken er hjemsted for en rekke av Nordsjøens fiskearter og dermed av stor betydning for Nordsjøens samlede økosystem.

Undersøkelsen kartlegger en beslutningsprosess som trenger mer effektivitet og stringens. I stedet for å være koordinert internasjonalt fra starten, begynner saksgangen på nasjonalt plan i miljøpolitisk regi med involvering av miljøpolitiske aktører. Deretter bytter den spor og behandles av myndighetene med ansvar for fiske og av fiskeriaktørene.

Behov for bedre koordinering og kunnskapsgrunnlag

På bakgrunn av analysen kommer rapporten med en rekke anbefalinger om hvordan prosessen kan strømlinjeformes:

• Internasjonal koordinering

Koordineringen mellom landene må forbedres og finne sted så tidlig som mulig i regionale organisasjoner. Samtidig må det gjøres mer effektiv bruk av de internasjonale kunnskapsinstitusjonene og skapes et felles kunnskapsgrunnlag i form av felles adgang til relevante databaser og koordinering av dataanalyser.

• Innføring av et strømlinjeformet beslutningssystem

Prosedyren bør deles opp i fire trinn: 1) etablering av den politiske dagsordenen; 2) vitenskapelig rådgivning; 3) involvering av aktører og 4) enighet om tiltak. Og så må det vedtas klare tidsrammer og mekanismer for å sikre at vedtatte frister overholdes.

• Involvering av aktørene

Prosessen må endres så den øker presset på deltakerne for å skape konsensus. Involveringen kan med fordel skje gjennom eksisterende fora – de såkalte Advisory Councils som er etablert på fiskeriområdet.

• Internasjonal lovgivning

Rammen for et strømlinjeformet beslutningssystem skal baseres på internasjonal harmonisering av maritime politikker. I EU er dette arbeidet i full gang, så den nye prosessen kan inngå i en internasjonal rettslig ramme.

Last ned rapporten her