Takk for spørsmålet. Jeg er sikker på at vi alle har synspunkter på dette.

Personlig ser jeg det også som en fordel at vi har en ulik portefølje i tillegg til vårt ansvar som samarbeidsministre, fordi vi er nødt til å evne å ta det overgripende hensynet og klare å koordinere oss uten å dykke ned for mye i enkeltsektorer. For det er nettopp helheten som skal få integrasjonen av Norden videre.

Samtidig ligger mye av løsningen for å oppnå konkrete resultater i de små vedtakene som gjør at integrasjonen blir stadig tettere, og det må gjøres gjennom nasjonale vedtak i våre respektive regjeringer og parlamenter. Vi deler erfaringer over bordet om hvordan vi kan kjøre de proseessene strukturert og harmonisert i tid i de ulike respektive land, og deler synspunkter på hvordan vi kan fremme dette overfor de ulike sektormyndighetene. Så selv om jeg forstår spørsmålet ditt, ser jeg ikke helt alternativet til å legge denne porteføljen på ulike ministre, og jeg tror faktisk dette kan være en fordel når vi skal se helheten.