221. Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Indlæg)

Takk, president.

Nordiske parlamentarikere, det har vært sagt mange ganger fra talerstolen de siste to dagene at vi lever i en krevende tid, der nabolandet vårt Russland fører en aggressiv, brutal og folkerettsstridig krig mot Ukraina. Det gjør at vi står overfor en ny og utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon, og vi ser daglig hvilke konsekvenser denne situasjonen har på en rekke områder også for oss her i Norden. Derfor er vårt samarbeid om kriseberedskap viktigere enn noensinne før. Nordisk råds engasjement i disse sakene er svært verdifullt, og dialogen mellom Nordisk råd og de nordiske regjeringene på dette feltet har stor betydning og er omfattende.

Erfaringene fra pandemien førte til økt fokus på spørsmålene omkring beredskap og samarbeid om krisehåndtering. Nordisk ministerråd bestilte derfor flere rapporter og studier for å se på konsekvenser, utfordringer og ikke minst muligheter, og viktige innspill har blitt gitt i den forbindelse.

Statsministerne våre ga i en felles erklæring i fjor et tydelig oppdrag til regjeringene om å styrke nordisk samarbeid om forsyningssikkerhet og beredskap. Dessverre ser vi at viktigheten av dette bare har økt i året som har gått.

Samarbeidsministerne har på sin side sett det som en viktig oppgave å følge hele bredden i dette arbeidet tett. Derfor besluttet vi i vinter å utarbeide en statusrapport som ble ferdig nå i oktober. Jeg håper dere har hatt mulighet til å gjøre dere kjent med den rapporten.

Vi har også ønsket å tydeliggjøre vår egen rolle som samarbeidsministre. I juni ble vi derfor enige om å styrke rutinene for å møtes i tilfelle en krise, for å bidra til mer effektiv kommunikasjon og ikke minst sikre at det nordiske perspektivet internt i våre regjeringer og mellom oss blir ivaretatt på best mulig vis.

Hovedansvaret for å videreutvikle og styrke vårt samarbeid ligger selvfølgelig fortsatt hos fagmyndighetene. Slik vi har beskrevet i vår rapport, arbeides det aktivt med dette i de ulike relevante sektorene, både innenfor rammene av Nordisk ministerråd og også i de andre nordiske strukturene som finnes.

Helseministerne besluttet i mars i en felles erklæring å videreutvikle samarbeidet på en rekke områder. Innenfor Haga-samarbeidet om samfunnssikkerhet er det enighet om nye utviklingsmål for perioden fram mot 2024.

Utviklingen av et stadig mer komplekst risiko- og trusselbilde øker betydningen av sivilt-militært samarbeid. Derfor er det også etablert et sivilt-militært samarbeid på nordisk nivå mellom Haga-strukturen og det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Finsk og svensk medlemskap i NATO vil bety enda bedre forutsetninger for å styrke dette samarbeidet.

Arbeidet med å videreutvikle og styrke vårt nordiske samarbeid om kriseberedskap og krisehåndtering er bredt, omfattende og har høy prioritet hos våre respektive regjeringer. Det er også viktig å understreke at dette arbeidet er en kontinuerlig prosess. Mange beslutninger er tatt, tiltak er i prosess, men nye, viktige innspill har nettopp kommet og vil komme framover. Derfor er det avgjørende at vi sammen ser framover og fører en konstruktiv dialog om dette feltet. Da bør vi også klare å la uenigheter om mindre vesentlige ting ligge. Vi må løfte blikket, og vi må løfte sammen. Sammen skal vi virkeliggjøre vår visjon om Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region også på dette området. Takk.