80. Anniken Huitfeldt (Indlæg)

Parlamentarikere – kjære nordiske venner!

Da de nordiske utenriksministrene møttes for 50 år siden, var det alltid Finlands utenriksminister, Karjalainen, som ble bedt om å takke for maten fordi han hadde lengst erfaring. Hans taler var alltid veldig korte – og han sa det samme hver eneste gang. Det han sa var: Det är så gott att vara tillsammans.

Slik føles det for oss nordiske utenriksministre å ha ansvaret i en veldig spesiell tid i Europas historie. Vi har hatt mange drøftelser om hvordan vi skal forholde oss til ulike spørsmål etter invasjonen av Ukraina. Og etter at Sverige og Finland bestemte seg for å søke NATO-medlemskap, har de nordiske nå riktig – på ordentlig vis – kommet mer «tillsammans». Og sammen har vi støttet Ukraina, vi har stått sammen om sanksjoner, våpenhjelp og humanitær assistanse.

For mange av oss var dette med våpenhjelp helt nytt, det å eksportere våpen til et land i krig, men gjennom samtale endret vi nordisk politikk sammen, og vi tar imot ukrainske flyktninger med åpne armer.

Vi har arbeidet sammen med Russland i Barentsrådet, Arktisk råd og Østersjørådet, så vi har sett utviklingen i Russland over tid. Systematisk har demokratiske institusjoner blitt bygget ned, kritiske røster har blitt kneblet, og vi har sett stengingen av menneskerettsorganisasjoner. De med selvstendige stemmer har blitt stemplet som fremmede agenter. Og i Norden må vi forholde oss til en stadig mer uforutsigbar nabo.

Men krigen i Europa handler også om hva Europa skal være, og det gjør oss enda mer opptatt av demokratiet – ikke bare gjennom demokratiske valg, men også om selve grunnlaget for folkestyret, som er uavhengige rettssystem, fri presse og uavhengige organisasjoner. Når vi ser at disse verdiene angripes innenfra i Europa, står vi sammen.

Også i omgangen med Kina har vi stor verdi av å snakke sammen. Vi deler tilnærmingen med å kombinere samarbeid med Kina om bl.a. klimaspørsmål og kritikk når det gjelder menneskerettigheter. Vi ønsker å handle med Kina, men vi må samtidig beholde kontrollen over vår egen infrastruktur. Vi deler troen på at verden er best tjent med frihandel, for alle tjener på felles regler.

Krigen i Ukraina og den negative utviklingen i Russland har ikke endret vår oppfatning av dette. Det var riktig å forsøke å binde Russland til oss gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid, men slik er det ikke nå. Samarbeidet nå er redusert til et minimum. Men rent generelt har vi liten tro på isolasjon som virkemiddel i internasjonal politikk. Vi har tro på diplomati, vi har tro på dialog – også med dem vi er svært uenige med. I alle våre nordiske land aksepterer vi at det er forskjeller mellom oss, samtidig som vi har felles verdigrunnlag.

I FN har vi en nordisk stemme, og vi støtter hverandres kandidatur til FNs sikkerhetsråd. Norge fikk drahjelp fra Sverige, og vi håper å kunne bistå Danmark på samme vis. Danmarks medlemskap i Sikkerhetsrådet vil være en styrke for FN, for Norden og for den verdenen som vi ønsker å leve i.

Som Karjalainen sa: Det är gott att vara tillsammans – og det er godt å være her i den finske riksdagen.