Bárður Oskarsson

Bildeboka Flata kaninin ('Den flate kaninen') av bildekunstner og barnebokforfatter Bárður Oskarsson (f.1972) behandler etikk og ansvar på en følsom og påtrengende måte. Bokas motiv er beslektet med Antigone og Illiaden, og utfordringen er å ta vare på en nærståendes døde legeme til tross for at det er forbundet med stor fare.  

Oskarssons bøker har dyr som personer. De har viktige menneskelige trekk, de snakker, og de firbeinte går på bakbeina, men på den annen side er de ikke påkledd. De lever ofte i menneskeskapte omgivelser, for eksempel en by, men det er ingen mennesker til stede unntatt indirekte, som årsaken til hendelser med dramatiske konsekvenser.

I Flata kaninin er det menneskelig handling som går forut for og betinger plottet: en hund og en rotte møtes på et fortau i byen og ser en kanin ligge helt flat på kjørebanen. En må gå ut fra at den er blitt overkjørt av en bil, selv om det ikke blir sagt noe om det. Hunden og rotta synes det er synd for kaninen at den er blitt så flat, og spekulerer over hva de skal foreta seg. Muligheten for å henvende seg til kaninens mennesker forkastes, ettersom det er sannsynlig at de som budbringere vil bli anklaget. Men hunden får en idé. Forsiktig, så den ikke skal gå i stykker, tar de kaninen med seg hjem til hunden. Hele natta høres det hammerslag fra hundens hus, og om morgenen er de ferdige med å snekre en drage. De fester kaninen til de korslagte trestykkene på undersiden av dragen, og etter mange forsøk lykkes det dem å få dragen med kaninen opp i lufta. Til slutt tenker hunden og rotta på hvordan det kan være for kaninen der oppe i det høye.

Hunden og rotta reagerer stoisk empatisk på kaninens skjebne, befrir den fra ydmykende utsatthet og gjenoppretter dens verdighet. Hunden med sine tynne lemmer, digre hode og våte snute er den tenksomme og følende hovedpersonen, mens rotta er dens lille allierte.

Stilen er minimalistisk både i tekst og bilde, som supplerer hverandre og sammen sikrer historiens kompleksitet. For eksempel nevnes ingen bil, men på oppslaget side 13–14 er det en liten grå bil til venstre, der vi til høyre har et helsidesbilde av den flate kaninen som hunden og rotta betrakter fra fortauet. Tilsvarende er det på oppslaget side 30–31 en rød bil til venstre – et faresignal? – mens høyre side viser hunden som flyr dragen med rotta som tilskuer. Oskarsson bruker vannfarger, og de overveiende gjennomsiktige, meget lyse nyansene i Flata kaninin har en oppmyknende effekt på de usentimentale, nakne illustrasjonene.

I litteraturen representerer dyrefigurer mennesker, og små dyr identifiseres med barn. Lest slik er Flata kanininen sterk fortelling om vår tids såkalte kompetente barn, en betegnelse med henvisning til barn som har oppnådd kompetanse som ellers har vært forbeholdt voksne. Men den er også et av de bedre eksemplene på en barnebok for alle alderstrinn.