Om Nordisk ministerråd

alt=""
Photographer
BIG / norden.org
Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes offisielle samarbeidsorgan. Statsministrene i Norden har som visjon at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region fram mot år 2030. Samarbeidet i Nordisk ministerråd skal tjene dette formålet.

De nordiske statsministrene har det overordnede ansvaret for det nordiske samarbeidet. I praksis er ansvaret for samarbeidet delegert til de nordiske samarbeidsministrene (MR-SAM) og til Nordisk samarbeidskomité (NSK), som står for den løpende koordineringen av det nordiske regjeringssamarbeidet. 

Nordisk ministerråd ble dannet i 1971 og er, til tross for navnet, i virkeligheten ikke ett, men flere ministerråd. Det finnes i dag 11 konstellasjoner av fagministerråd samt samarbeidsministrenes ministerråd. Vedtak i de nordiske ministerrådene skal fattes enstemmig.

Formannskapet for Nordisk ministerråd, som varer i ett år om gangen, skifter mellom de fem nordiske landene. Landet som har formannskapet for Nordisk ministerråd, utformer et program som fungerer som rettesnor for det nordiske samarbeidet i årets løp, og leder møtene i løpet av formannskapsåret.

Saker i ministerrådene forberedes og følges opp av embetsmannskomiteer, som består av nasjonale embetsmenn.

Nordens statsministre avholder årlige møter og møtes dessuten i andre sammenhenger, for eksempel i forbindelse med EU-toppmøter. Også de nordiske utenriks- og forsvarsministrene møtes regelmessig, men utenfor Nordisk ministerråds regi.

Medlemsland og områder

Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige har vært medlemmer av Nordisk ministerråd siden 1971. I tillegg har Grønland, Færøyene og Åland oppnådd utvidet representasjon og en sterkere posisjon i Nordisk ministerråd og har nå i praksis samme representasjon som ovennevnte land.

Hvert land har én stemme i Nordisk ministerråd. Ministerrådet består av ett eller flere regjeringsmedlemmer fra hvert land. Nordisk ministerråd kan altså være sammensatt av samarbeidsministrene eller av fagministre eller bestå av en kombinasjon av disse. Representanter for landsstyret på Færøyene og på Grønland samt for Ålands landskapsregjering deltar også i ministerrådets arbeid.

Færøyene, Grønland og Åland kan velge å tilslutte seg beslutningene som treffes i Nordisk ministerråd, i det omfanget deres respektive avtaler om selvstyre gir dem mulighet for.

Færøyene, Grønland og Åland har fått mer de skal ha sagt i det nordiske samarbeidet etter at Ålandsdokumentet ble vedtatt av samarbeidsministrene i Mariehamn på Åland 5. september 2007. Ålandsdokumentet er en redegjørelse for initiativer som kan styrke Færøyenes, Grønlands og Ålands deltakelse i det nordiske samarbeidet.

Arbeidsordning og styringsdokumenter for Nordisk ministerråd

Arbeidsordningen og de øvrige styringsdokumentene er basert på Helsingforsavtalen, som ble underskrevet i Helsingfors i 1962. Helsingforsavtalen er en grunnleggende samarbeidsavtale for det nordiske samarbeidet (noen ganger også kalt Helsingforsavtalene på grunn av senere revisjoner og endringer, hvorav den siste trådte i kraft i 1996).

I tillegg kommer andre viktige styringsdokumenter som er gjeldende for arbeidet i Nordisk ministerråd.