Om Nordisk råd

Rådet har 87 valgte medlemmer. Danmark, Finland, Norge og Sverige har 20 medlemmer hver. To av Danmarks representanter kommer fra Færøyene og Grønland, mens to av Finlands medlemmer kommer fra Åland. Island har sju medlemmer.

Danmark, Island, Norge og Sverige ble medlemmer av Nordisk råd da rådet ble dannet i 1952. Finland ble medlem i 1955, Færøyene og Åland i 1970 og Grønland i 1984. Færøyene, Grønland og Åland har fått mer å si i det nordiske samarbeidet siden Ålandsdokumentet ble vedtatt av samarbeidsministrene i Mariehamn på Åland 5. september 2007.

Rådsmedlemmene sitter i landenes parlamenter og velges ut av parlamentene etter forslag fra partigruppene. Det avholdes ikke direkte valg til Nordisk råd.

Nordisk råd, som ledes av presidiet, samles til to årlige møter, temasesjonen og den ordinære sesjonen, der de nordiske parlamentarikerne fatter vedtak om forhold som en ønsker at de nordiske regjeringene skal finne løsninger på.

På den ordinære sesjonen velges dessuten presidenten, visepresidenten og medlemmene av presidiet for det kommende året. Presidentskapet roterer mellom landene. Den ordinære sesjonen avholdes i landet som har presidentskapet for Nordisk råd. Temasesjonen, som avholdes hver vår, avholdes i landet som har formannskapet for Nordisk ministerråd.

Det løpende politiske arbeidet i Nordisk råd foregår i utvalg og partigrupper.

Nordisk råd betjenes av et sekretariat som er lokalisert sammen med Nordisk ministerråds sekretariat i København. Dessuten er det nasjonale sekretariater i de nordiske parlamentene.

Det parlamentariske samarbeidsorganet, Nordisk råd, har en rådsdirektør i ledelsen for sitt sekretariat i København. Rådsdirektøren assisteres av medarbeidere i sekretariatet. Nåværende rådsdirektør er Kristina Háfoss fra Færøyene.

Rådsdirektøren forbereder sakene sammen med sitt sekretariat, og i samråd med Nordisk råds nasjonale delegasjoner og partigrupper.

Rådsdirektøren er referent i Nordisk råds ledelsesorgan, presidiet.

Sammen med Nordisk råds president utformer direktøren dagsordenen for presidiets møter.

Direktøren og presidenten forbereder også vedtakspunktene på dagsordenen.

Når det gjelder saker på dagsorden som ikke innbefatter vedtak, skal rådsdirektøren samrå seg med sekretariatsmøtet. Dette består av lederne for de nasjonale delegasjonssekretariatene og partigruppesekretærene.

Presidiet kan overlate retten til å fatte vedtak i forskjellige spørsmål til rådsdirektøren.