Nordisk råds arbeidsspråk vekker debatt

Forslaget var at finsk og islandsk skulle gjøres til arbeidsspråk i Nordisk råd, ved siden av de skandinaviske språkene. Kompromisset i forslaget gikk ut på at alle tiltak med økonomiske konsekvenser skulle gjennomføres først på et senere tidspunkt.

Det er Nordisk råds sesjon i Helsingfors i oktober–november som fatter endelig vedtak ut fra forslaget presidiet legger fram.

Saken har vært på høringsrunde hos de nasjonale delegasjonene og i Nordisk råds utvalg for kunnskap og kultur, og dette munnet ut i et forslag som skulle bedre det finske og det islandske språkets stilling, men som ikke ville gjøre dem til offisielle arbeidsspråk. Dette forslaget opplevde den finske og den islandske delegasjonen som utilstrekkelig.

Sterke reaksjoner

Presidiets nei til de to delegasjonenes forslag onsdag vakte sterke følelser, blant annet i den finske delegasjonen. Delegasjonens nestleder Maarit Feldt-Ranta reagerte spesielt sterkt på at Nordisk råds president, Britt Lundberg fra Åland, ikke stemte for det finske/islandske forslaget, men for et annet kompromissforslag.

– Jeg er virkelig skuffet. Vi kunne ikke drømme om at Lundberg ville vende seg mot Finlands riksdag etter at vi hadde kjørt henne fram som president i Nordisk råd. Lundbergs handlingsmåte er virkelig beklagelig og fremmer ikke språkklimaet verken i rådet eller i Finland, sa Maarit Feldt Ranta.

Lundberg: Jeg stemte ikke mot noe språk

Britt Lundberg beklager at vedtaket i presidiet har ført til så sterke reaksjoner, men understreker at hun ikke stemte mot det finske språket, men for et forslag som skal gi mer finsk og islandsk i Nordisk råd. Lundberg stemte for et kompromissforslag som innebærer mer oversettelse til finsk og islandsk sammenlignet med tidligere, blant annet når det gjelder møteprotokoller. Dessuten skal alle medlemmer i Nordisk råd ha rett til å levere inn såkalte medlemsforslag på sitt eget morsmål.

Britt Lundberg sier at hun er realist og innså at forslaget som den finske og den islandske delegasjonen la fram, ikke ville få et flertall bak seg under Nordisk råds sesjon, der hele rådet får ta stilling til spørsmålet.

– Hvis det forslaget hadde blitt godkjent i presidiet og gått til sesjonen, ville det sannsynligvis blitt nedstemt der. Det ville innebære at forslaget jeg stemte på, og som forbedrer det finske og det islandske språket stilling vesentlig, ikke ville blitt behandlet på sesjonen, og dermed gått helt i graven – og risikoen var at vi overhodet ikke hadde fått noen forbedring for de to språkene. Nå har vi tross alt mulighet for en forbedring. Jeg stemte altså ikke imot noe språk, men for finsk og islandsk. Som leder er det mitt ansvar å foreslå formuleringer som har forutsetning for å få flertall på sesjonen.

Ubesvarte spørsmål

Britt Lundberg sier at hun har stor forståelse for at spørsmålet vekker følelser, og understreker at hun hele året har arbeidet for å bedre stillingen for finsk og islandsk.

Men hun sier også at det finnes en hel rekke ubesvarte spørsmål om konsekvensene av å gi finsk og islandsk samme stilling som de skandinaviske språkene.

– For øyeblikket vet vi ikke hva det i praksis vil innebære hvis vi øker antallet offisielle arbeidsspråk i Nordisk råd. Betyr det for eksempel at alle ansatte på rådets sekretariat må beherske både et skandinavisk språk og finsk og islandsk?

I dag kreves muntlige og skriftlige kunnskaper i et skandinavisk språk av de ansatte ved Nordisk råds sekretariat, og samme språkpolicy gjennomføres i Nordisk ministerråd. Arbeidsspråkene er fastsatt i Nordisk råds arbeidsordning.