292. Josua Gabriel Davidsson (Indlæg)

Klimaforandringene er ikke lenger bare en trussel på papiret, vi ser det rett foran øynene våre. Dette er spesielt relevant i Arktis, der klimaforandringer smelter isen fire ganger raskere enn globalt. Dette leder ikke bare til at det blir avdekket flere ressurser og havveier som forandrer geopolitisk posisjon, det har også en vill og stor effekt på livet til folk i området. 

Det er vårt felles ansvar i Norden å passe på dette unike området mot disse effektene. Det var dette vi tenkte på da en tverrpolitisk gruppe ungdom skrev denne resolusjonen på Utøya sommerleir sist sommer. Det finnes ingen enkel løsning på dette problemet, men det er tydelig at de som bor og lever i Arktis, har en spesiell kunnskap om miljøet i dette området. Det er dem som er direkte påvirket av disse forandringene. Urbefolkningen blir først påvirket, og ungdom er de som må leve i en verden preget av disse forandringene. 

Det ble snakket om en reservasjon tidligere. Den kan virke veldig liten, men den er betydelig, der en ønsker å ta vekk forpliktelsen til å høre på urbefolkningen og de unge og bytte det med en ganske vag idé om lokalbefolkningens stemmer. Dette er uholdbart, for det er urbefolkningen i Arktis som først møter konsekvensene, og det er ungdom som kommer til å måtte leve i dette. Ved å stemme mot resolusjonen står vi for en arktisk politikk som er inkluderende, bærekraftig og rettferdig. Det handler om mer enn ord – det er en handling som reflekterer Nordens verdier. Vi må stå sammen for å sikre at ingen blir ignorert, at alle blir hørt og får en stemme.