Sveriges formannskap i Nordisk råd 2019

Jessica Polfjärd & Gunilla Carlsson som nyvalgt pæsident og vicepræsident, Nordisk Råds Session 2018

Jessica Polfjärd & Gunilla Carlsson som nyvalgt pæsident og vicepræsident, Nordisk Råds Session 2018

Fotograf
Sara Johannessen
Norden hver dag – demokrati og folkelig forankring

Det nordiske samarbeidet har sterk støtte i folket og skjer på alle nivåer, hver dag. Vi samarbeider med utgangspunkt i vår felles historie og kultur og våre felles verdier. I 2018–2022 markerer og høytideligholder Sveriges riksdag at det er hundre år siden demokratiet fikk sitt gjennombrudd i Sverige. Derfor vil den svenske delegasjonen under sitt formannskap i Nordisk råd rette søkelyset mot demokratiets betydning for de nordiske landenes utvikling. I 2019 feirer også Foreningen Norden 100 år, og delegasjonen vil fremheve de nordiske landenes unike samarbeid og dets fundament – den brede forankringen i folket. Det nordiske fellesskapet har sin opprinnelse i et nettverk av personlige kontakter over de nordiske landegrensene. Den nordiske integrasjonen og det nordiske samarbeidet har tradisjonelt bred forankring. For eksempel utøver næringsliv, fagforeninger, politiske partier og sivilsamfunnets medborgerorganisasjoner nordisk samarbeid og er nordisk integrert.

Den svenske delegasjonens formannskapsprogram for 2019 fremhever betydningen av demokrati i Norden og det brede folkelige samarbeidet ved å rette søkelyset mot dagsaktuelle saker der samarbeid mellom landene gir mer enn hvis hvert land agerer for seg selv, og skaper nordisk nytteverdi. Det handler om å lette innbyggernes hverdag, å utveksle erfaringer for reformer på ulike samfunnsområder og å få gjennomslag for fellesnordiske verdier i internasjonale sammenhenger.

De nordiske samfunnene har behov for en bred nordisk offentlighet med arenaer for samnordisk debatt om felles saker. Dette for å sikre det nordiske samarbeidets og den økende integrasjonens demokratiske forankring.

Den sosiale tilliten som preger de nordiske landene, er viktig for å fremme politisk engasjement og demokratisk utvikling i storsamfunnet. Grunnleggende demokratiske prinsipper, allmenn og lik stemmerett, likestilling mellom kjønnene og offentlighetsprinsippet er til dels oppnådd gjennom innbyggernes engasjement og folkelig forankring. Den svenske delegasjonen vil i 2019 i forbinelse med møter, seminarer, temasesjon og til slutt sesjonen i Stockholm belyse betydningen av demokratiets innføring og av den brede forankringen i folket, som gir en inkluderende, deltakelsesbasert og representativ beslutningstaking på alle nivåer.

For å oppnå kontinuitet og relevans i det nordiske samarbeidet vil det svenske formannskapet bygge videre på tidligere formannskapsprogrammer og fortsatt diskutere de sakene som er dagsaktuelle, og som presidentskapets og utvalgenes dagsordener rommer. Programmet skal på denne måten rommes innenfor den rådende virksomheten og gi fortsatt legitimitet til et nordisk samarbeid i tiden.

Likestilling – en forutsetning for demokrati

Demokratiaspektet og den folkelige forankringens betydning

Et grunnleggende demokratisk prinsipp som er sentralt i det nordiske samarbeidet, er likestilling mellom kjønnene. Likestilte samfunn er et nordisk flaggskip og en forutsetning for at den nordiske modellen har blitt så fremgangsrik. Men diskriminering av kvinner forekommer fremdeles i Norden. Derfor må arbeidet for likestilling stå høyt på den nordiske dagsordenen for at vi skal ha et bærekraftig demokrati som er kjennetegnet av delaktighet og likestilt innflytelse.

De nordiske landene har hatt et godt samarbeid om likestillingspolitikken i over 40 år, og likestilling definerer regionen vår. Det gjenstår likevel fremdeles utfordringer å arbeide med på dette området, for eksempel kjønnsbundne yrker, ubegrunnede lønnsforskjeller og vold mot kvinner. Til tross for mange års arbeid med å oppnå økonomisk likestilling er det fremdeles ulike forutsetninger for kvinner og menn, blant annet når det gjelder å komme inn, bli og utvikle seg i arbeidslivet. En særlig utfordring er situasjonen til kvinner som er født i utlandet. Alle de nordiske landene har lignende utfordringer når det gjelder integrering og inkludering. Å redusere og motvirke utenforskap i samfunnet ved å arbeide for likestilling forutsetter langsiktige tiltak på flere områder og av mange ulike aktører på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Arbeidet med likestilling må også involvere gutter og menn for å oppnå endringer i sosiale normer og stereotyper.

Den svenske delegasjonen vil i 2019 rette søkelyset mot mer effektivt nasjonalt likestillingsarbeid i de nordiske landene der vi lærer av hverandre, og arbeide videre for å rette opp for eksempel lønnsforskjeller, ubalanserte maktforhold og utenforskap og skape muligheter for økt inkludering og demokratisk delaktighet.

▶ Hvordan oppnår vi jevn fordeling av makt og innflytelse (lik representasjon i antall gir ikke alltid lik fordeling)?

▶ Hva må de nordiske landene gjøre for å oppheve lønnsforskjeller mellom kjønnene?

▶ Hvordan kan flere kvinner som er født i utlandet, komme inn i arbeidsmarkedet, hvordan reduserer vi utenforskap, og hvordan skaper vi forutsetninger for økt demokratisk deltakelse?

▶ Hva kan vi lære av hverandre? Hvordan skjer samspillet mellom politikken og sivilsamfunnet? Hva må gjøres for å sikre et likestilt og demokratisk samfunn?

Digitalisering og digital kompetanse – nye forutsetninger for demokratiet

Demokratiaspektet og den folkelige forankringens betydning

Digitaliseringen er den mest samfunnsomveltende prosessen siden industrialiseringen. Utviklingen skaper helt nye forutsetninger, behov og vilkår for enkeltindivider og samfunn, for bedrifter og offentlig sektor, for arbeidsliv og utdanning, og for sivilsamfunnet. Det påvirker vekst og bærekraftighet, velferd og likestilling, trygghet og demokrati. Den digitale utviklingen har forandret hvordan mennesker tar til seg informasjon, kommuniserer med og forholder seg til hverandre, noe som i forlengelsen påvirker forutsetningene for deltakelse i samfunnet. I et representativt demokrati skal partiene representere innbyggerne. De nordiske samfunnene vil også i fremtiden ha behov for en bred nordisk offentlighet med arenaer for debatt nordboere imellom om felles saker. Digitaliseringen skaper muligheter for folkelig forankring og styrker båndene mellom politikere og velgere dersom om den brukes til samråd med og inkludering av innbyggerne slik at man kan løse felles samfunnsproblemer.

De nordiske landene ligger i forkant når det gjelder digitale systemer i offentlig sektor. Parallelt utvikler vi også helse- og omsorgssystemet med nye digitale løsninger, for eksempel e-helse. Digitaliseringsspørsmål et et høyaktuelt og prioritert område for flere av rådets utvalg i både Nordisk råds og Nordisk ministerråds formannskapsprogram for 2018. Nye digitale forutsetninger på arbeidsmarkedet setter krav til kompetanseutvikling. For å kunne møte de fremtidige behovene i arbeidslivet må innbyggerne få opplæring i digital kompetanse, og det kreves digitalt lederskap samt muligheter for livslang læring.

Den svenske delegasjonen vil at Nordisk råd i 2019 skal fortsette med å arbeide for at den økende digitaliseringen skal skje på en brukervennlig måte der innbyggerne settes i fokus, og der det også tas hensyn til den delen av befolkningen som ikke kan håndtere ulike digitale systemer. Alle mennesker, kvinner som menn, jenter som gutter, uansett sosial bakgrunn, funksjonsevne og alder, skal tilbys forutsetninger for å motta digital informasjon og tjenester fra det offentlige og for å delta i samfunnet på en likeverdig måte.

▶ Hva må gjøres for å sikre innbyggernes evne og muligheter til å bidra til og delta i det digitale samfunnet?

▶ Hvordan øker vi insitamentene for fortløpende utvikling av den digitale kompetansen og de evnene som trengs for å virke i arbeidslivet og delta i det digitale samfunnet?

▶ Hva kan vi lære av hverandre? Hvordan skjer samspillet mellom politikken og sivilsamfunnet? Hva må gjøres for å sikre et demokratisk samfunn?

Grensehindre

Demokratiaspektet og den folkelige forankringens betydning

Ved å forhindre og løse grensehindre kan Nordisk råd bidra til å forenkle menneskers hverdag. Grensehindre dreier seg om praktiske hverdagsproblemer. For å fremme et mer integrert Norden må vi redusere hindre og manglende informasjon som på ulike måter gjør det vanskeligere å flytte, pendle, studere eller bedrive næringsvirksomhet over grensene i Norden. Tilbakevendende temaer på dette området er blant annet e-resept, distansebehandling, mulighetene for å pendle, studere og arbeide i grenseregionene, bedre vilkår i byggebransjen, gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, likestilte utdanningsløp og krav til yrkeskompetanse samt fjerning av hindre for kulturarbeidere.

Den svenske delegasjonen vil i 2019 fortsette å prioritere grensehinderspørsmål og motvirke at nye grensehindre oppstår i forbindelse med ny nasjonal lovgivning og implementeringen av EU-direktiver. Dette gjennom forebyggende lovgivningssamarbeid i Norden samt samordningen av innføringen av EU-lovgivning. De nordiske samarbeidsministrene besluttet i september 2016 å bestille en rapport som viser mulighetene for fremtidens nordiske lovgivningssamarbeid med henblikk på å styrke Nordens integrasjon. I sluttrapporten fremheves blant annet at det er viktig at lovgivningssamarbeidet er politisk forankret og prioritert. Her kunne Nordisk råd spille en rolle i å prioritere særlige områder for nordisk samarbeid.

▶ Nordisk råd følger opp ministerrådets gjennomlysning av det nordiske lovgivningssamarbeidet.

▶ Hvordan kan vi hindre at nye grensehindre oppstår i forbindelse med nye nasjonale lover og innføringen av EU-direktiver?

▶ Hva kan vi lære av hverandre? Hvordan skjer samspillet mellom politikken og sivilsamfunnet? Hva må gjøres for å sikre et demokratisk samfunn?

Klima – en grenseoverskridende forutsetning for demokrati og bærekraftig utvikling

Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer, og miljøspørsmålene er grenseoverskridende av natur. Klimaet påvirker matsikkerhet, rent vann, bærekraftig bruk av naturressurser og økosystemer, menneskers sikkerhet, likestilling, helse og økonomisk vekst. Nordisk råd har lenge engasjert seg i miljø- og klimaspørsmål og legger stor vekt på FNs bærekraftsmål og etterstreber at målene skal være synlige i Nordisk råds arbeid.

Nordisk ministerråd gjennomførte i 2017–2018 en strategisk gjennomlysning av miljøsektoren i Norden for å finne nye påvirkningsmuligheter i miljø- og klimasamarbeidet landene imellom. Ifølge rapporten er det et stort ubenyttet potensial for gjenbruk og gjenvinning av plast. Det foreslås at de nordiske landene skal etablere et forum for å bærekraftssikre plasten og styrke sirkeløkonomien. Plastspørsmålene har i flere år stått høyt på det nordiske samarbeidets politiske dagsorden. Bruken av plast er hverdagsnær for alle innbyggere. Plastbruken kan utgjøre det nordiske samarbeidets startpunkt for å konkretisere sirkeløkonomien og redusere bruken av naturressurser.

En stor andel av de økende utslippene av drivhusgasser i atmosfæren kommer av måten vi utvinner, omvandler og bruker fossil energi på. Samtlige nordiske land må tilpasse transportsektoren slik at den blir fossilfri. I verste fall kan klimaendringene skape en negativ utvikling i andre miljøspørsmål. Klima, transport, luftkvalitet og helse er knyttet sammen.

Den svenske delegasjonen vil i 2019 rette søkelyset mot oppfølging av ministerrådets gjennomlysning og støtte den nordiske gjennomføringen av Agenda 2030 og Paris-avtalen. Videre vil delegasjonen at Nordisk råd skal forsette å arbeide med hverdagsnære miljø- og klimaspørsmål, slik som å redusere plastavfall og mikroplast og styrke sirkeløkonomien, saker som berører folks hverdag, men som også er nasjonale, nordiske, regionale og globale.

▶ Nordisk råd følger opp ministerrådets rapport om nye påvirkningsmuligheter i miljø- og klimasamarbeidet.

▶ Hvordan skal Norden bidra med kunnskap og være et eksempel for en mer bærekraftig verden, og hvordan bør vi i Norden samarbeide for å gjennomføre de nye klimamålene og Agenda 2030?

▶ Klima, transport, luftkvalitet og helse er knyttet sammen. Hva kan rådet gjøre for at transportsektoren i de nordiske landene skal bli fossilfri?

▶ Hva kan vi lære av hverandre? Hvordan skjer samspillet mellom politikken og sivilsamfunnet? Hva må gjøres for å sikre et demokratisk samfunn?