Hvorfor diskutere e-ID fremfor nordisk medborgerskap?

30.01.17 | Nyhet
Anna-Maja Henriksson
Fotograf
Johannes Jansson/norden.org
Forslaget fra Midtengruppen i Nordisk råd om nordisk medborgerskap/felles nordisk personnummer fikk stor oppmerksomhet under møtene i Oslo i januar. Men hva innebærer egentlig forslaget? Og hvorfor vil Utvalget for velferd i Norden heller diskutere e-ID?

- Det er viktigste er at vi kommer frem til løsninger som fungerer for borgerne når de beveger seg på tvers av grensene. Utdanning, arbeid og handel skal være enkelt, og det betyr i dagens virkelighet at vi må effektivisere måten både det offentlige og næringslivet kommuniserer digitalt. Samtidig skal vi ikke skape mer byråkrati enn nødvendig, derfor mener jeg det er klokt å se på hvilke problemer som kan løses enkelt med felles system for bruk av e-ID fremfor å umiddalbart skulle endre hele personnummersystemet i fem nordiske land, Grønland, Færøyene og Åland, sier Bengt Morten Wenstøb (H) som ledet Oslo-møtet 25.januar.

Forslaget debatteres videre i april

Representanten som la frem forslaget på vegne av Midtengruppen, Anna-Maja Henriksson fra Finland,  opplevde stort engasjement i utvalget for å løse problemene som rammer borgerne når de beveger seg på tvers av landegrensene i Norden, men det var likevel liten interesse for løsningen partigruppen var kommet frem til. Det såkalte «medborgerskapet» fikk ikke gehør, da utvalget mente at rettighetene som er forbeholdt statsborgerskap skal forbli nasjonale.

Det er enklere og mindre kostbart å koordinere utviklingen av e-ID i Norden med sikte på et felles system for e-ID enn det er å skulle utvikle felles personnummersystem.

Midtengruppen fremhever at forslaget om et felles personnummer debatteres videre under aprilmøtet i Stockholm, men i realiteten har utvalget beveget seg fra en debatt om felles personnummer til en debatt om felles elektronisk identifikasjon. Det opprinnelige forslaget vil bli revidert til å reflektere konklusjonene fra januarmøtet før det legges frem på nytt i april.

Hva er elektonisk identitet (e-ID)?

Bruk av e-ID på tvers av landegrensene krever ikke at personnummeret er det samme i hele Norden, det kreves bare at borgerens identitet kan knyttes til offentlige grunndata hvert enkelt land har om  borgeren. Slike grunndata finnes for eksempel i folkeregister, syke-penge, dag-penge eller pensjonsregister. E-ID kan dermed betegnes som en nøkkel som kan låse opp dørene som er stengt dersom du ikke har personnummer i landet du oppholder deg i.

Det er derfor langt enklere og mindre kostbart å koordinere utviklingen av e-ID i Norden med sikte på et felles bruk av e-ID enn det er å skulle utvikle felles personnummersystem. EUs forordning om e-ID og tjenester til bruk ved elektroniske transaksjoner slår allerede i dag fast at landene skal akseptere e-ID-er utstedt i andre EU-land på linje med dem man selv utsteder. Det har også blitt utført pilotstudier mellom Norge og Sverige som har vært vellykkede.

E-identifikasjon benyttes allerede, blant annet som legitimasjon i form av kodebrikken til banken og koder som gir adgang til offentlige tjenester. E-ID er en nøkkel til banktjenester, arbeid, studier og handel over grensene, og kan forholdsvis enkelt tilpasses til å gjelde i hele Norden dersom den politiske viljen er tilstede. Det er eksempelvis ikke nødvendig å lage nye e-ID som er felles nordiske - vi kan benytte de vi allerede bruker i dag i hvert enkelt land.

- Vi har noen av det beste løsningene i verden, og dersom vi arbeider sammen kan vi også få verdens beste system på tvers av landegrensene, sier Tor Alvik, som er fagdirektør i Direktoratet for forvaltning og IKT i Norge.

Hva er et nordisk medborgerskap?

Som begrep er «medborgerskap» vanskelig å definere juridisk. Det er også problematisk å oversette begrepet mellom de nordiske språkene, da begrepet har ulik betydning fra land til land. Begrepet  benyttes eksempelvis svært sjeldent i Norge, mens det er godt innarbeidet i Sverige. Ut fra selve forslaget til Midtengruppen, kan man tolke at det dreier seg om noe som ligner på et statsborgerskap.

Å være statsborger i et land innebærer at man har visse rettigheter og plikter som følger av lovgivningen i det enkelte land. Som regel innebærer statsborgerskapet at man har rett til opphold og til å ta arbeid i riket, at man har rett til pass, at man kan stemme ved valg til nasjonalforsamlingen, at man kan la seg velge til nasjonalforsamlingen, at man har rett til bistand i utlandet fra konsulater og ambassader og at man kan søke på enkelte offentlige stillinger som der det kreves statsborgerskap. I enkelte land innebærer også statsborgerskapet at man forplikter seg til verneplikt i militære styrker i et kortere eller lengre tidsrom. 

Selv om Midtengruppen neppe ser for seg et medborgerskap på linje med et statsborgerskap, åpner de opp for at medborgerskapet kan innebære rettigheter som per i dag er forbeholdt borgere med statsborgerskap.

Hva er et personnummer?

Personnummer er ikke knyttet til statsborgerskap.  Personnummer er et personlig identifikasjonsnummer som er unikt for hvert enkeltmenneske. Det benyttes for å dekke det offentliges behov for å skille individer fra hverandre, og har altså hovedsakelig en praktisk funksjon fremfor en juridisk funksjon. Dersom man skulle ha felles personnummer i Norden, ville det medføre store kostnader og mye arbeid da hvert enkelt land har ulike IKT system som i så fall måtte samordnes.