Stillingen for finsk og islandsk i samarbeidet forbedres
Det opprinnelige kravet var at finsk og islandsk burde gjøres til arbeidsspråk i det nordiske samarbeidet. Dette skulle ifølge forslaget gjøre språkene likestilt med de skandinaviske språkene i det nordiske samarbeidet. Diskusjonen om språkforholdene i rådet har pågått siden da, og ulike alternative forslag har blitt lagt fram.
– Vi har ikke kommet helt fram, men vi har kommet et godt stykke på vei, konstaterer Hans Wallmark, som i egenskap av representant for presidiet presenterte kompromisset på sesjonen.
– Vi er fornøyd med resultatet som er oppnådd, sier også den finske delegasjonens representant, Erkki Tuomioja. Han får medhold av Juha Eerola og Maarit Feldt-Ranta, som uttrykker sin glede over at Nordisk råd på denne måten har hørt på ønsket fra Finland og Island. Islandske Silja Dögg Gunnarsdóttir er også veldig fornøyd, og mener at dette er et skritt i riktig retning.
I henhold til kompromissvedtaket har alle rådets medlemmer mulighet for å levere inn et medlemsforslag på sitt eget språk, og protokoller på skandinavisk oversettes heretter til finsk og islandsk.
Nordisk råds sekretariat får også i oppdrag å utrede hvilke muligheter som finnes for å gjøre arbeidsgangen enklere og raskere med hensyn til møtematerial og møtestruktur i Nordisk råd.
Paragraf 74 i Nordisk råds arbeidsordning har stått i sentrum for språkdebatten. Den stipulerer at ”De nordiske landenes språk regnes for å være likeverdige ved rådets møter. Arbeidsspråkene er dansk, norsk og svensk.” Spørsmålet om arbeidsordningen og tolkning av arbeidsspråkenes stilling i samarbeidet sendes i overensstemmelse med vedtaket som nå er fattet, til presidiet og behandles av Nordisk råds 70. sesjon i Oslo 2018.