Emma Adbåge

I Emma Adbåges Naturen går menneskene i den lille landsbyen fra å faktisk elske naturen til å bli frustrert over den. Naturen nekter å oppføre seg slik menneskene vil, til tross for at de dyrker tagetes, asfalterer, sager ned det store lindetreet og griller flankestek over ild fra veden de fikk fra treet.

Adbåge viser at hun håndterer en av de aller vanskeligste litterære kunstformene, nemlig satiren, som med sin effektive gjenkjennelse og tette timing får latteren til å sette seg fast i halsen. Samtidig holder Adbåge barnet som mottaker trygt i hånda og viser at det er de voksnes forfengelighet og manglende vilje til å tilpasse seg naturen barnet kan le godt av.

Hver årstid males opp med setninger som mange sikkert har uttalt, om hvordan vi elsker høsten, det vakre løvet, vinteren med glede over aking, våren med sin friske duft og sommeren med sol og bad. Men hva skjer når løvet blir brunt, når det faller for mye snø, eller når hagearbeidet gjør vondt og sola er for varm?

Emma Adbåges illustrasjoner er en perfekt avbildning av menneskets nytteløse forsøk på å temme naturen.  Naturen er farge, med kraftfulle, store laveringer. Den er sentrum av hvert oppslag, konstant nærværende, men alltid i endring. Vi mennesker må nøye oss med å bli tegnet oppå, med små, skjelvende blyantstreker. Adbåge arbeider med perspektivene for å beskrive skjevheten i vår irrasjonelle atferd. I begynnelsen av boka råder det en viss harmoni, men for hvert oppslag blir det hele mer og mer forvridd. De voksnes proporsjoner er helt utstrukket og slingrer seg over oppslagene i et kaotisk mylder. Barna, som avbildes mer korrekt, prøver å henge med så godt de kan. Til slutt, når orden er gjenopprettet og naturen har sagt sitt, korrigeres perspektivene igjen. 

Adbåges bok kan ikke bare leses som en satire, men også som en bok om klimakrisen og hvordan den menneskelige faktoren i aller høyeste grad er innblandet. Dette gjør hun imidlertid uten pamfletter, det hun holder fram er i stedet et latterspeil der mennesket får møte sin lattervekkende litenhet stilt overfor naturens krefter.