Inga Ravna Eira

Boka Gáhttára Iđit / Vokterens Morgen / The Guardian’s Dawn er både en ordkunstnerisk og virtuell gave. Å lese boka kan gi en uventet, opphøyd dimensjon ved at tekstenes rytme, gjentagelser og skildringer, sammen med fotografiene, oppleves som en sammensmeltet enhet.

Jeg ser restene

av offergaver

og undres

hvem etterlot dem

og når

(s. 34)

Boka er et speilbilde av de mange lagene med dobbeltkommunikasjon som nettopp er egenarten ved samisk poesi og joikestrofene. Denne boka utfordrer leseren til å lytte til og føle på hva det er for slags hjerteslag det samiske livet representerer fra en svunnen tid, i gjeting av reinflokken, naturens spiskammer og naturmenneskets overlevelsesånd.

Boka åpner de åndelige dørene, ikke de dørene som det blotte øyet kan se, men de dørene som slipper fri dine følelser. Når selv ikke urmennesket lenger husker eller har kunnskap, det er da diktenes stemmer appellerer til å ha tiltro til kreftene som finnes i åndeligheten.

Diktenes allitterasjoner og assonanser lokker leseren til å stemme i joikestrofene og reingjeterens høylytte tilrop til sin gjeterhund. Diktenes stemmer lar leseren bli kjent med gamle samiske tradisjonsord på en naturlig måte.

I de diktene som rappes, kan man nærmest høre tarmene rumle i sin enkle lydsymfoni, men likevel så avansert i en nåtid som virkelig krever overlevelsesstyrke. Diktene kan også oppleves som takkebønner for det matfatet naturen og reinen gir. 

I enkelte sekvenser overveldes man av diktenes musikalitet, fordi det musikalske uttrykket innimellom nærmest kan overdøve selve budskapet i dette mesterverket forfattet av Inga Ravna Eira. Det er nettopp følelsen av lydmalende visualitet som preger nærheten mellom leser og diktverk, såkalt onomatopoetikon.

Diktene følger sporet av samenes kulturarv og verdier fra de tidligste tider til nåtida. Av bokas innhold forstår man hvordan samenes livsgrunnlag har endret seg og til hvilken pris. Tidligere tålte samene utskjelling og det å bli tråkket på uten å ta til motmæle. I nyere tid har samene reist seg samlet for å motsette seg overgrep og kreve rettferdighet.  

Jeg skaper

og former jo

Jeg forteller jo

og joiker

Jeg får det jo til

og mestrer det

Jeg kan det jo

Ja jeg kan det jo

ja kan det 

(s. 43)