Sara Vuolab

Den nordsamiske diktsamlingen Gárži er skrevet av Sara Vuolab og er hennes debut. Sara Vuolab (f. 1995) er oppvokst i Karasjok. At hun gjennomførte forfatterstudiet til SGS, gjorde at hun våget å utgi en diktsamling om psykiske utfordringer. Rådet for psykisk helse tildelte Vuolab Tabuprisen 2021 fordi hun modig og åpent har skrevet om psykiske lidelser fra et samisk perspektiv i diktsamlingen Gárži. Vuolab bruker også sosiale medier kunstnerisk ved å dele sine tanker, dikt og bilder. Diktsamlingens omslag gjenspeiler innholdets særtrekk og åpner for tolkninger. Boken er i sin helhet et godt utgangspunkt for en offentlig samtale.

Diktsamlingens sentrale tema er spisevansker, og om hvordan spisevansker er så mye mer enn bare spisevansker. På sitt morsmål formidler forfatteren hvordan hun som ung forsøker å leve med denne tunge byrden, hvordan spising, sulting, vektøkning og slanking påvirker hverdagen, hvordan dette spiser hennes krefter og overtar styringen i hennes liv.

Diktsamlingens tittel Gárži («trangt» eller «smalt») viser til rommet hvor diktene fødes. Dette mentale fengselet formidles av jeg-personen, det unge mennesket blir som et vitne til sitt eget liv, fordi hun sitter fast på et sted det er vanskelig å komme bort fra. Hun viser til hvordan hun, hånd i hånd, vandrer med sin spiseforstyrrelse og at hun til slutt ikke klarer å skille seg selv fra den. Det belyses hvor umulig det føles å bli frisk, fordi det som skal holde henne i live, er blitt hennes største fiende og sviker.

Forfatteren leder oss inn i sine ulogiske tankerekker og handlinger, og som et resultat av lang tids kamp fremkommer også stor viten. Med få ord formidler hun en livskunnskap som ikke burde vært så stor sett i lys av hennes unge alder. Leseren får innblikk i den dobbeltsidige konflikten, der jegets skjøre og barnslige side prøver å overbevise og forstå seg selv, eller diskutere og krangle med seg selv. På den andre siden er den rasjonelle og voksne som vet hva som hadde vært det beste for en selv. Denne ambivalensen er gjennomgående og gir både spennende perspektiver og uventede assosiasjoner. 

Alvorlige temaer som kuttes med bisarre poenger gjør det hele til noe nært og hverdagslig, men dessverre også til en normalitet. Det lille skjøre håpet som ikke slokner uansett hvordan situasjonen er, det beskjedne ønsket om å få oppleve kjærlighet og den tause lengselen etter et bedre liv er med på å gi teksten en tilleggsdimensjon.

Samisk litteratur har i liten grad hatt fokus på denne tematikken, og i den samiske kulturen har det heller ikke vært vanlig å snakke åpent om psykiske lidelser. Med et variert språk velger forfatteren noen steder å bruke illustrerende naturbilder for å frem sitt budskap. Hun viser solid kulturkunnskap ved å bruke samiske indirekte talemåter som ofte brukes når det snakkes om vanskelige temaer, dette er nok et kvalitetsmerke ved diktsamlingen. Vuolabs solide debut viser at hun er en sterk formidler.