Store konsekvenser og treffsikre støttepakker for kultursektoren i Norden under pandemien

28.04.21 | Nyhet
P8 Jazz Alive i DR Koncerthuset
Photographer
Torben Christensen/Ritzau Scanpix

En tom konsertsal på grunn av korona under P8 Jazz Alive i DR Koncerthuset

I samtlige nordiske land er kultursektoren en av sektorene som er hardest rammet under den fortsatt pågående pandemien. Krisestøtten har vært relativt lik i de enkelte landene, og tiltakene later til å ha hatt best effekt på musikk- og scenekunstområdet. Samtidig som inntektene er halvert for store grupper i kultursektoren, har noen få aktører opplevd økonomisk oppgang. Det er noen av resultatene i en ny rapport fra Kulturanalys Norden som er gjennomført på oppdrag fra Nordisk ministerråd.

For drøyt et år siden stengte kulturlivet i Norden ned på grunn av covid-19. Festivaler ble innstilt, museer ble stengt, og teaterforestillinger ble strømmet til et hjemmesittende publikum. I den nye rapporten "Covid-19-pandemiens effekter på kultursektoren i de nordiske landene” analyseres konsekvensene av pandemien og hvordan tiltakene som er innført av de nordiske regjeringene, har fungert.

– Pandemiens frammarsj har hatt store konsekvenser for kultursektoren i Norden. Analysen gir oss både en aktuell tilstandsrapport og peker på kulturpolitiske områder som er viktige for at den kulturelle utvekslingen mellom landene også framover skal ha en sentral rolle i det nordiske samarbeidet, sier Paula Lehtomäki, Nordisk ministerråds generalsekretær.  

Relativt treffsikre støttepakker

I rapporten kommer det fram at det ikke finnes noen tydelige tegn til systematiske forskjeller i hvordan landenes kultursektorer er påvirket av pandemien, til tross for de ulike nasjonale restriksjonene i Norden. Effektene av pandemien er imidlertid merkbare for kulturvirksomheter både umiddelbart og på lengre sikt. 

– Tiltakene og krisestøttepakkene i de nordiske landene later til å ha vært relativt treffsikre. Men – et problem i flere land er at de små aktørene, framfor alt selvstendig næringsdrivende, ikke har blitt nådd av støtten i ønsket omfang, sier Joakim Boström Elias, daglig leder for Kulturanalys Norden.

Størst kulturpolitisk krisestøtte i Norge og Danmark

Alle nordiske land har tatt i bruk relativt like tiltak og krisestøttepakker for berørte aktører. Den delen av kulturproduksjonen som er hardest rammet av pandemien, baserer seg på publikumssammenkomster, for eksempel konserter, forestillinger og utstillinger. Tiltakene og krisestøttepakkene til musikk- og scenekunstsektoren i Norden ser ut til å ha hatt best effekt. I Norge og Danmark har den kulturpolitiske krisestøtten hatt størst omfang.

En utfordring som også er påpekt i andre internasjonale rapporter, er at tiltakene ikke har vært tilstrekkelig godt tilpasset kultursektorens forhold både når det gjelder arbeidsvilkår og finansierings- og inntektsformer.

Økt usikkerhet for kulturarbeidere

Rapporten viser at pandemien har medført en svekket inntektssituasjon og økt usikkerhet om framtidig arbeid og inntekter for en betydelig andel kulturarbeidere i Norden, unntatt de som er virksomme innenfor en del digital virksomhet som snarere har fått et oppsving.  Dette gjelder plattformer for strømming av film, TV og musikk, men også digitale bokhandler.

Noen undersøkelser, både fra Sverige, Finland og Norge, viser at også en betydelig andel kulturarbeidere overveier å bytte yrke.

Risiko for nasjonalisering av kulturproduksjon

Pandemiens konsekvenser risikerer å få negative effekter relatert til det nordiske kulturpolitiske samarbeidet, da utvekslingen mellom landene minker.

– Det er sannsynlig at det kommer til å ta tid før kulturproduksjonen basert på reiser og internasjonalt samarbeid er gjenopprettet, og dette kan innebære en viss “nasjonalisering” av kulturproduksjonen og eventuelt redusert kulturpolitisk utveksling i Norden, sier Joakim Boström Elias, daglig leder for Kulturanalys Norden.

Invitasjon: Webinar 28. april for mer informasjon

Velkommen til å ta del i de sentrale konklusjonene i den nye rapporten under et direktestrømmet webinar der vi har samlet forskere, kunstnere og kulturaktører fra hele Norden til diskusjon. Det vil være mulig for publikum å stille spørsmål i chatten. Arrangementet gjennomføres på skandinavisk.

 

Deltakere:

  • Trine Søndergaard, fotograf og visuell kunstner
  • Joachim Thibblin, teatersjef ved Svenska Teatern i Helsingfors
  • Joppe Pihlgren, daglig leder for Svensk Live
  • Liselott Forsman, administrerende direktør for Nordisk Film & TV Fond
  • Sabina Westerholm, direktør for Nordens hus i Reykjavík
  • Joakim Boström Elias, daglig leder for Kulturanalys Norden
  • Ola Berge, (PhD) seniorforsker og forfatter av rapporten, Telemarksforsking
  • Camara Lundestad Joof, dramatiker og medlem i Norsk kulturråd (moderator)

 

28. april kl. 13.00–14.30 (CEST)

Om rapporten

Rapporten "Covid-19-pandemiens effekter på kultursektoren i de nordiske landene", som er utført av Kulturanalys Norden, er en av to analyser som de nordiske kulturministrene har satt i gang for å bedre forstå og håndtere sektorens utfordringer under pandemien i et nordisk perspektiv. Rapporten er skrevet på skandinavisk med et sammendrag på engelsk.

Kulturanalys Norden er et nordisk kunnskapssenter for kulturpolitikk som ble etablert på oppdrag fra Nordisk Ministerråd.

Contact information