Eksport av den nordiske likestillingseffekten

17.09.18 | Nyhet
Shared and paid parental leave
Fotograf
Moa Karlberg
Samlet sett utgjør de fem landene i Norden en av verdens mest likestilte regioner. Men hvordan ble det slik? De viktigste politiske reformene og erfaringene er nå oppsummert i fem presentasjoner. Disse presentasjonene er ledd i en innsats for å “eksportere” nordisk likestilling, og hensikten er at de skal fungere som et redskap for land som ønsker flere kvinner inn på arbeidsmarkedet.

Fem land og femti år med reformer har langsomt, men sikkert styrket kvinners rettigheter og muligheter på arbeidsmarkedet, og alt dette er nå oppsummert på femti sider i et “kunnskapsnav” produsert av Nordisk ministerråd.  Fem presentasjoner beskriver de viktigste komponentene i “Den nordiske likestillingseffekten”, som har ført til at nesten tre fjerdedeler av alle kvinner nå er i lønnet arbeid.

Familievennlig politikk styrker veksten 

De første fire delene er “Delt og betalt foreldrepermisjon”, “Subsidiert barneomsorg for alle”, “Fleksible arbeidsordninger” og “Lederskap og like muligheter”. Den femte delen setter likestillingspolitikken inn i en større historisk kontekst – velferdsstatens framvekst og den nordiske arbeidsmarkedsmodellen.    Et viktig poeng i “kunnskapsnavet” er at de nordiske landene ikke alltid har gått like fort fram eller tatt de samme politiske valgene. Likevel gjelder det for Norden som helhet at den stadige økningen av andelen kvinner på arbeidsmarkedet har vært viktig for å styrke den økonomiske veksten de siste 40–50 årene. 

Lett tilgjengelig for beslutningstakere

Materialet har blitt tatt godt imot av internasjonale organisasjoner som ILO, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ITUC, International Trade Union Confederation, og FNs likestillingsorganisasjon UN Women. 

– Å investere i likestilling gagner ikke bare enkeltkvinner og -jenter, det styrker hele samfunn ved å fremme sysselsetting, familievelferd og bredere økonomisk vekst. Det nordiske kunnskapsnavet legger dette fram på en overbevisende måte ved hjelp av en samling juridiske, institusjonelle og innovative verktøy som kan tas i bruk på nasjonalt plan og er lett tilgjengelige for alle beslutningstakere. Jeg håper at slike strategier for å støtte likestilling etter hvert vil bli Nordens største eksportvare, sier Phumzile Mlambo-Ngcuka, administrerende direktør for UN Women. 

Et praktisk verktøy for forandring

Dagfinn Høybråten, generalsekretær for Nordisk ministerråd, har observert at det er høy etterspørsel etter nordiske erfaringer generelt, og nordisk likestillingspolitikk spesielt.  

– Vi har valgt å møte denne etterspørselen ved å oppsummere de fem nordiske landenes likestillingspolitikk over fem tiår. Denne politikken har vist seg å være svært vellykket. Jeg håper materialet vil bli brukt som et praktisk verktøy for forandring over hele verden, sier Dagfinn Høybråten.

Kunnskapsnavet er utarbeidet som ledd i de nordiske statsministrenes initiativ “Nordiske løsninger på globale utfordringer”, som ble lansert i 2017.

Initiativet er de nordiske landenes felles bidrag til de globale bærekraftmålene, Agenda 2030.

Fakta

– Familier med barn i Norden bruker i gjennomsnitt 10 prosent av sin tilgjengelige inntekt på barneomsorg, og 94 prosent av alle barn i alderen 3–5 år er i en eller annen form for dagomsorg.

– De nordiske landene bruker gjennomsnittlig 3,1 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på barneomsorg og andre ytelser til familier med barn. For resten av EU er tallet 2,0 prosent. 

– Foreldre i Norden har rett til gjennomsnittlig et års betalt foreldrepermisjon, men andelen som tas ut av far, varierer mellom landene. Islandske og svenske fedre ligger på topp, med 30 og 27 prosent av foreldrepermisjonen.