En av 10 i Norden lever i skyggen av lykken
De nordiske befolkninger er kjent for å være de lykkeligste i verden, men i en ny analyse som er utarbeidet av The Happiness Research Institute for Nordisk ministerråd kommer det fram at lykken på ingen måte er en selvfølge for alle. Tvert imot er lykken i alle de nordiske lande skjevt fordelt. Et gjennomsnitt for alle aldre viser at 12,3 prosent av Nordens innbygger ikke opplever at de er lykkelige.
Det er først og fremst de mellom 18 og 23 og de eldre over 80 år som er minst lykkelig. Her oppgir henholdsvis 14 og 16 prosent at de ikke er lykkelige. Hovedårsaken til at unge mennesker mistrives eller er ulykkelig er psykiske problemer, hvor det overordnede mønsteret er at det i større grad gjelder unge kvinner enn unge menn. Det gjelder også på tvers av de nordiske landene, med unntak av Danmark der unge menn dominerer bildet.
- Det var forventet at fysiske og psykiske helseforskjeller ville ha størst betydning for trivselsulikeheter, men jeg ble veldig overrasket over at betydningen var så mye større enn for eksempel betydningen av inntekt og arbeid, sier analytiker ved The Happiness Research Institute Michael Birkjær.
En annen gruppe som ofte mistrives eller er ulykkelige er de arbeidsløse. Hver tredje arbeidsledig trives ikke i Norden. Blant de som er i jobb gjelder det for hver tiende. Det er spesielt menn som opplever mistrivsel når de er arbeidsløse.
Konsekvenser for samfunnet
At 12,3 prosent av Nordens innbyggere ikke er lykkelige har vesentlige menneskelige konsekvenser for dem selv og dere omgivelser. Men menneskers manglende trivsel utgjør også en samfunnsøkonomisk utfordring på lengere sikt. Det dreier seg særlig om sykefravær, lav produktivitet og et høyere forbruk av helsetjenester.
Den store gruppen av mennesker som mistrives og er ulykkelige i de nordiske landene er også en utfordring for samfunnet. Samholdet i samfunnet ikke bare er avhengig av velferdsmodeller og inntektsfordelingen. Den er i høy grad avhengig av hvordan lykken er fordelt.
- Sammenhenger og likheter på tvers av de nordiske landene indikerer at det er noen samfunnsstrukturer som reduserer vår trivsel. Det reiser noen spørsmål til den offentlige debatten. Hva kan vi som fellesskap gjøre for mennesker som av ulike grunner opplever svekket livskvalitet? Hva skal være det offentliges rolle? Hva skal være sivilsamfunnets rolle? Og hvordan kan samfunnets ressurser utnyttes best mulig? Vi bør diskutere disse spørsmålene. Vi er ikke tjent med at så mange mennesker blir værende i skyggen av lykken, sier Generalsekretær i Nordisk Ministerråd Dagfinn Høybråten.
