Undervisningskvalitet og klasseromsammensetning påvirker elevenes prestasjoner i Norden

22.04.24 | Nyhet
Klasserom
Photographer
Yadid Levy / Norden.org
En ny studie viser en bekymringsfull trend i nedgangen av undervisningskvalitet og endringer i klasseromsammensetningen over tid. Konsekvensen er lavere studentprestasjoner i matematikk og vitenskapsfag i de nordiske landene.

Funnene indikerer at klasserom med høyere undervisningskvalitet og sammensetning av elever som behersker undervisningsspråket, har tilstrekkelig forhåndskunnskap og god mental helse, historisk sett har hatt bedre læringsresultater. 


Studien Effective and Equitable Teacher Practice in Mathematics and Science Education. A Nordic Perspective Across Time and Groups of Students har analysert data fra TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) som er samlet inn i årene 2011, 2015, og 2019. Dataene viser at både undervisningskvaliteten og klasseromssammensetningen har forverret seg fra 2011 til 2019, noe som korrelerer med et fall i prestasjonene over tid. 
 

Spesielt rapporterer færre studenter at undervisningen er støttende og klar, mens lærere stadig rapporterer om utfordringer knyttet til elevers manglende forutsetninger, som mangel på forhåndskunnskap. Dette skiftet kan delvis forklares med økende klasseromsdiversitet, drevet av betydelige innvandringsbølger og samfunnsmessige endringer som har forvandlet klasseromsdemografiene i de nordiske landene. 

Lærerutdanningen bør styrkes slik at lærerne kan møte dagens heterogene klasserom.

Nani Teig, førsteamanuensis ved Universitet i Oslo 

- Lærerprofesjonen har blitt stadig mer kompleks og krevende. Selv om læreren har god undervisningskvalitet, vil det være utfordrende å undervise klasser hvor mange elever sliter med språk, forstyrrer undervisningen eller er trøtte og uinteresserte. Lærerutdanningen bør styrkes slik at lærerne kan møte dagens heterogene klasserom, sammenfatter en av redaktørene for rapporten førsteamanuensis Nani Teig fra Universitet i Oslo. 
 

Tiltak for å håndtere disse utfordringene kan forhindre ytterligere økning i gapet mellom privilegerte og underprivilegerte studenter, og bevare utdanningskvaliteten og likheten i de nordiske utdanningssystemene. Resultatene fra studien viser viktigheten av innsatser som lærerstøtte, instruksjonsklarhet og kognitiv aktivering i undervisningspraksis og lærerutdanning for å forbedre studentenes læringsutbytte. Generalsekretær ved Nordisk ministerråd Karen Ellemann mener funnene i dataene er viktige for femtidens utdanningspolitikk.

 Vi er overbevist om at nordiske sammenligninger basert på store internasjonale studier om skoleprestasjoner og undervisning støtter opp under utviklingsarbeidet med utdanningspolitikk i hele Norden.

Karen Ellemann, generalsekretær ved Nordisk ministerråd

– Kvalitative internasjonale komparative data er avgjørende for evidensbasert politikkutforming. Det er derfor Nordisk Ministerråd har finansiert Northern Light-serien. Vi er overbevist om at nordiske sammenligninger basert på store internasjonale studier om skoleprestasjoner og undervisning støtter opp under utviklingsarbeidet med utdanningspolitikk i hele Norden, sier Ellemann.
 

Rapporten er skrevet av IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement) og finansiert av Nordisk ministerråd og inngår i ministerrådets serie Northern Lights.