Fare for at kulturarven glemmes i den grønne omstillingen

Bryggen, den fargeglade rekken av gamle trehus i Bergen, er en del av verdensarven. Da byen forberedte seg på stadig større nedbørsmengder, gravde man ikke ned grove dreneringsrør. I stedet etablerte man regnbed.

Et regnbed, eller “rain garden”, kan svelge mye regnvann samtidig som det fremmer det biologiske mangfoldet i byen – og skåner de arkeologiske kulturminnene i jordlagene. 
 

Bedene i Bergen framheves som et godt eksempel på klimatilpasning som også fremmer byens kulturarv, i den nye nordiske rapporten “Klimatilpasningstiltak og kulturarv”.
 

Rapporten er resultatet av et nordisk prosjekt som har undersøkt hvordan kulturarven i de nordiske landene påvirkes av klimatilpasningen.

Hensikten er å øke forståelsen for kulturarvens sårbarhet i det grønne skiftet.

I den pågående grønne omstillingen bygger vi vindkraftparker, setter opp solcellepaneler og ladestasjoner, bygger flomvoller, drenerer landbruksjord, isolerer hus og graver ned gassledninger. 

I farten risikerer vi samtidig å endre gamle kulturlandskap, natur- og kulturarv og tidstypiske bygningsmiljøer.

Det er ikke uvanlig at klimatilpasningen skjer uten tanke på eldre bygningsmiljøer, arkeologiske kulturminner eller kulturlandskap, ifølge Annika Haugen, prosjektleder fra Norsk institutt for kulturminneforskning.

– Men det er viktig at vi tar med oss kulturhistorien vår framover ved å ta hensyn til kulturarven, men også som kunnskapskilde. Vi har for eksempel bygd bærekraftig tidligere, og opp gjennom århundrene har vi lært oss å tilpasse konstruksjoner og plassering av bygninger til mye nedbør og andre ekstreme værfenomener. Vi skal ikke glemme historien og prøve å løse den grønne omstillingen bare ved hjelp av nye metoder og teknologi, sier Annika Haugen.

Hun framhever begrepet “kulturbaserte løsninger”, altså den historiske klimatilpasningen, som en del av svaret på hvordan vi kan håndtere klimaendringene.  

– I en bærekraftig framtid skal vi ikke bygge så mye nytt. Vi skal bygge om det gamle, og vi skal gjenvinne byggematerialer. Da blir kunnskapen om gamle metoder, materiale og byggeplanlegging enormt viktig, sier hun.

De fleste kommuner i Norden jobber med å forberede seg på større nedbørsmengder. Hvis man velger å håndtere dem ved å grave ned større avløpsrør, risikerer man å ødelegge både arkeologisk materiale og endre grunnvannivået, noe som kan medføre setninger i bakken og ødelagte eldre trekonstruksjoner. 

Rapporten viser fram flere gode eksempler på hvordan byer og tettsteder har forberedt seg på skybrudd, flommer og ras med metoder som er gunstige for både biologisk mangfold og kulturarv. 

Den viser også eksempler på hvordan solcelle- og vindkraftparker kan plasseres for å unngå endringer av kulturlandskap og kulturarv.

Rapporten anbefaler at alle samfunnssektorer involveres tidlig i prosessene, både når det handler om å etablere fornybare energikilder og direkte klimatilpasning. 

Arkeologer, arkitekter, bygningsantikvarer, biologer og andre eksperter på lokal natur- og kulturarv bør også være med og utforme beredskapsplaner og miljøkonsekvensanalyser. 

Rapporten foreslår også en nordisk kompetansepool i form av et ekspertnettverk og en database med gode eksempler på prosjekter der kulturarven er tatt med i klimatilpasningen.

1. Regnbed i Drammen sentrum, Norge

2. Tverrsektoriell skybruddplan i København, Danmark

3. Kulturminne- og flomvern i Vågå kommune, Norge

4. Forsterkning av 100 år gamle tangvoller mot oversvømmelse i Falsterbo, Sverige

5. Nedmonteringen av Mårups middelalderkirke, som var truet av kysterosjon, Danmark

6. Bærekraftig opprustning og klimatilpasning av bygningsmiljø, Tjärna ängar og Huseby bruk, Sverige

7. Solcelleparker som erstatning for solcellepaneler på bygninger, Gråsten på Jylland, Danmark

8. Bærekraftig renovering av bygninger, Realdania, Danmark

9. Solceller integrert i fasademateriale, Drammen, Norge

10. Vern mot steinras, utformet visuelt for minimal påvirkning av landskapet, Lom, Norge