Asta Olivia Nordenhof

Asta Olivia Nordenhof (f. 1988) debuterte i 2011 med den fine og klare prosaboka Et ansigt til Emily, men fikk sitt store gjennombrudd i 2013 med diktsamlingen det nemme og det ensomme. En diktsamling som med sin dypt personlige, fandenivoldske, nakne og kjærlige stemme samt superpresist sansede bildespråk slo beina vekk under den litterære offentligheten i Danmark, som ikke har vært den samme siden. Det nemme og det ensomme har kommet ut i Sverige, Norge og USA og ble blant annet tildelt Montanas litteraturpris.

Det skulle gå sju år før Nordenhof igjen lot høre fra seg med romanen Penge på lommen, første del av en planlagt serie på sju bind som visstnok alle skal ha en eller annen relasjon til den tragiske brannen på Scandinavian Star som i 1990 kostet 159 mennesker livet.

Uansett den planlagte septologien er Penge på lommen en suveren, selvstendig roman som i et elektrifisert språk forteller Kurt og Maggies historie. De er begge født rundt 1945, og vi følger dem i forskjellige kortere kapitler fram og tilbake i tiden før, under og etter forholdet deres. I midten av romanen finner vi avsnittet «Scandinavian Star», som setter deres «lille» livshistorie inn i en «stor», kapitalismekritisk sammenheng og for øvrig oppsummerer den stadig uoppklarte mordbrannens mange kompliserte komponenter på glassklart vis.

Kurt og Maggie kommer fra samfunnets absolutte underklasse og deler både erfaringen av å ha måttet selge kroppen sin for overlevelsens skyld og erfaringer av andre former for strukturell vold. Selv om Kurt senere får et fraktfirma og dermed får penger i lomma, hefter pengeløshetens ydmykelse og avmakt ved livene deres hele veien. Det høres ut som en sosialroman, og det er det også. Men det som overrumpler leseren fullstendig, er tekstens vilt poetiske og språklig nyskapende måte å beskrive og karakterisere Kurt og Maggies måter å være i, og sanse, verden på. På en måte opplever de seg selv som ting blant andre ting. Kurt oppfatter ofte kroppen sin som noe som lever et annet, ukontrollerbart liv uavhengig av hans egen vilje: «Han sov og vågnede med en anelse om at lærerinden havde våget over hans seng hele natten. Det var dér, han begyndte at frygte for sit ansigt, hvis hans ansigt skrev for de voksne mens han sov» (19). Eller: «Han rækker ud efter øllen og hånden er sløv som en bisværm» (24). Maggie føler seg eksempelvis som «klippet ud af et katalog» (37) eller «meget specifikt som en svævende agurk» (103).

Penge på lommen er en hard og voldsom bok som vil noe. Den er noe så sjeldent som en solidarisk og dømmefri språkliggjøring av det marginaliserte, senkapitalistiske menneskets indre og ytre liv slik det ser ut i de skandinaviske velferdssamfunnene fra 60-åra fram til i dag. Romanen er dermed et stykke samtidshistorie som vil forstå og analysere begjærsmekanismene som har skapt den senkapitalistiske forbruksorgien og den påfølgende krisen vi befinner oss i nå. Og at det kan la seg gjøre å framstille så rike og skrøpelige livsverdener i et så intensivt, åpent og ømt bildespråk, gjør romanen like tindrende vakker som den er umulig å fri seg fra.