Carbon Action – Finland

Carbon Action er nominert til Nordisk råds miljøpris 2021.

Det anslås at det lagres 1500–2400 gigatonn karbon i det øverste jordlaget, som strekker seg til en dybde på 1–2 meter. Det er cirka tre ganger mer enn den samlede karbonmengden i hele atmosfæren. Det er også rundt 300–500 ganger de årlige CO2-utslippene forårsaket av fossilt brennstoff. Selv en liten endring i karbonlagrene i jorda har dermed stor betydning for CO2-innholdet i atmosfæren. For å snu den globale, og også nordiske, utviklingen og skape mer karbonbinding i jorda må vi forstå hvordan karbon fungerer i jorda. Carbon Action-nettverket, startet av Baltic Sea Action Group, samler bønder, rådgivere, forskere, bedrifter og beslutningstakere i dette arbeidet. På hundre karbonlagerbedrifter i Carbon Action-prosjektet testes metoder for regenerativ dyrking, og erfaringene deles i nettverket. Karbon og mat dyrkes dermed samtidig. Prosjektet forener aktører og utfører vitenskapelig forskning av høy kvalitet, og det er dannet et omfattende regenerativt forskningsnettverk gjennom prosjektet.

Et viktig mål med Carbon Actions forskning er å skape en vitenskapelig validert metode for å verifisere jordas karbonbinding. For å illustrere virkningene av karbonbinding er appen Pelto-Observatorio utviklet. Appen overvåker karbonbinding av 20 Carbon Action-bedrifter og intensive testområder i sanntid. Resultatene av verifikasjonssystemet kan i vid utstrekning brukes som grunnlag for beslutninger og serviceutvikling. Carbon Action-prosjektet er dermed av stor betydning for det nordiske miljøarbeidet, og derfor er Carbon Action nominert til Nordisk råds miljøpris 2021.

Når matproduksjonen er bærekraftig, produseres matvarene så vidt mulig lokalt og med miljømessig bærekraftige metoder. Innenfor jordbruk legges det primært vekt på resirkulert plantenæring og miljøvennlige landbruksmetoder som tar hensyn til utslipp av drivhusgasser og karbonbinding, biologisk mangfold og god forvaltning av vannressurser. Dyrehold og fiskeoppdrett tar miljøansvar og følger verdier av høy dyrevernsetisk standard. Naturressurser som brukes til mat, for eksempel vilt, vill fisk og andre naturprodukter, utnyttes klokt.

Når råvarer foredles til matprodukter, bevares næringsinnholdet så godt som mulig. Det er ikke noe ressurssvinn i matindustrien, produkter emballeres på en energieffektiv måte, og miljøavtrykket til distribusjon minimeres. Bedrifter og butikker tilbyr kundene bærekraftige alternativer og minimerer dessuten matsvinn ved hjelp av egne tiltak. Forbrukernes mat er basert på miljømessig bærekraftige alternativer, for eksempel vegetarisk mat tilpasset etter årstiden. Vi spiser så mange kalorier som vi trenger, ingen mat går til spille, og organisk avfall blir gjenbrukt.