Monika Fagerholm

Monika Fagerholm
Photographer
Niklas Sandstrom
Monika Fagerholm: Vem dödade bambi? Roman, Förlaget M, 2019. Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020.

Begrunnelse:

Monika Fagerholm (født 1961) debuterte med novellesamlingen Sham i 1987. Sju år senere fikk hun sitt gjennombrudd med romanen Vidunderlige kvinner ved vann og har etter det gitt ut flere betydelige romaner. Diva kom i 1998 og Den amerikanske jenta i 2005, da den også ble belønnet med Augustprisen. År 2012 kom Lola oppned, og i 2016 ble Fagerholm tildelt Svenska Akademiens nordiske pris.

Vem dödade bambi? er Fagerholms sjuende roman. Den er mer konsentrert i formatet enn hennes tidligere og kretser om en gruppevoldtekt begått av tilsynelatende velstående ungdommer i et lite, velsituert samfunn, Villastan, ikke langt fra Helsingfors. Fokus er ikke på voldtekten i seg selv, men på det som hender før og etter. Romanen er en tett vev av fortellinger, minner, dialoger og kulturelle referanser. Persongalleriet er bredt.

Den fremste aktøren under overgrepet er Nathan, den eneste sønnen til Annelise og Albinus Häggert, begge med høye poster i samfunnet. Familien bryter sammen etter voldtekten. Offeret, Sascha Anckar, kommer fra villabyens institusjon Grawellska og dør noen år senere av en overdose i USA. Voldtekten er Nathans hevn for at hun dumpet ham. Sascha vil ikke gå til retten og er taus som graven, men på typisk fagerholmsk vis “snakker” kameraet hennes, der finnes bildene som ble tatt under overgrepet.

Et sted i denne veven av treffende talespråklige replikker, gjentatte refrenger, popkulturelle referanser, avbrutte setninger, betoninger, parenteser og sitater finnes det en hard sannhet som påvirker personene hvor mye de enn prøver å verge seg mot den:

 

Så i bitar att det gjorde ont.

Gör ont.

Men sanningen… sanningen… i form av berättelse

En sann berättelse förutsätter något slags kitt som håller ihop alltsammans – den där skröpligheten, alla bitar -

 

Den som fotograferte voldtekten og vedkjenner seg sannheten, er Nathans barndomsvenn Gusten Grippe. Gusten kan ses som bokens hovedperson. Til forskjell fra de tre andre gjerningsmennene kjenner han skyld. Et av kraftfeltene i boka er hans indre kamp for å kunne leve med overgrepet som han deltok i, men ble frikjent for av retten. Etter en tid på mentalsykehus finner han den unge, uskyldige kjærligheten og gjør famlende forsøk på å skrive og spille skuespill. I romanens nå har han imidlertid landet i en enslig tilværelse som “megleren fra helvete”.

Under planløse joggerunder i villabyen støter Gusten ikke bare på Nathan og ungdomskjærligheten Emmy, men også klassekameraten Cosmo. Cosmo deltok ikke i gruppevoldtekten, men planlegger en film om den, “Vem dödade bambi?”. Som den “entreprenør at heart” Cosmo er, dropper han imidlertid raskt planene når Nathans formuende far i en bitende satirisk scene går inn som eier av filmselskapet. Nå er det i stedet det fartsfylt dystopiske filmeventyret “On the Other Side of the Rainbow” som gjelder!   

Fagerholm drives av et raseri mot det nyliberalistisk pregede, patriarkalske samfunnet, som er overflatisk, selvsentrert, narsissistisk og mangler kommunikasjon og varme. I sentrum for hennes interesse står de samfunnsmessige og mentale strukturene som gjorde voldtekten mulig, og spesielt bestrebelsene etter å fornekte disses betydning. Med Nathans mors Annelises ord: ”Nu ska vi vända blad och en vacker dag har vi vänt så många blad att ingenting av det här har hänt.”

Det som ikke er ødelagt hos personene, også hos de fire gjerningsmennene, skrives også fram i boka, i minnebilder av kjærlighet, vennskap og en levende streben etter ekthet,

… flickan, den unga kvinnan, som var hon – utan berättelse, ingen kamera som fotade henne, kvinnan bara.

Noe som fantes før uskyldens død, og som det går an å vende tilbake til, tro på og hente kraft fra. Gi plass til i nået, og i fortellingen. Vem dödade bambi? spiller som et intenst og bevegelig musikkstykke på leserens tanker, følelser og assosiasjoner og lykkes til tross for sin rasende frenesi i å skape et håp om at en annen og vakrere verden også er mulig.