Indholdet er ikke tilgængeligt på dit valgte sprog. Vi viser det istedet på Norwegian Bokmål.

Slik kan integreringen i Norden bli bedre

06.10.21 | Nyhed
integration
Photographer
Mads Schmidt Rasmussen / norden.org
Hvis du er en ung flyktning med opphold i Norden, er sjansen stor for at du har dårligere fysisk og psykisk helse, lavere utdannelse og er mer arbeidsledig enn majoritetsbefolkningen. Forskerne bak en stor nordiske studie har identifisert betydelige ulikheter både innen og mellom de nordiske landene, og noen av faktorene som synes å ha innvirkning.

– Det er helt sentralt at flyktninger får raskt og tidlig oppfølging, både når det gjelder språkopplæring, skolegang og psykososial støtte. Om de i tillegg omgås jevnaldrende i majoritetsbefolkningen, har de et mye bedre utgangspunkt for et vellykket livsløp både når det gjelder utdanning, karriere og personlig velferd, sier professor Allan Krasnik.

Krasnik har stått i spissen for forskingsprosjektet Coming of Age in Exile (CAGE). Ifølge Krasnik og hans kollega Signe Smith Jervelund, begge tilknyttet Københavns Universitet, hadde flyktninger som kom til Norden som barn både lavere utdanningsprestasjoner og dårligere jobber enn barn i majoritetsbefolkningen. Dette gjelder innvandrere i alle de fire landene, men med store variasjoner innvandrerne imellom.

Tiltak for å styrke integreringen

På bakgrunn av funnene fra forskningsprosjektet foreslår forskerne følgende tiltak:

1. Start tidlig med undervisning i nordisk språk, kvalitetsundervisning og kontakt med jevnaldrende i befolkningen, supplert med mental støtte.

2. Ha en inkluderende tilnærming ved mottak av nyankomne som tar hensyn til:

  • behov for mental støtte ved ankomst, og introduksjon til helsetjenesten og pågående psykososial støtte, spesielt for enslige mindreårige flyktninger
  • behov for å arbeid med inkludering i skolen – språk, samhandling med jevnaldrende i befolkningen generelt
  • å sikre gjennomføring av videregående opplæring blant flyktninger som kommer som tenåringer
  • introduksjon til den nordiske arbeidsmarkedskulturen, igjen med fokus på at unge flyktninger tilegner seg nordiske språkkunnskaper (som er viktige for tilknytningen til arbeidsmarkedet)

3. Forbedre mangfoldskompetansen blant fagfolk i de nordiske velferdsinstitusjonene (skolelærere, sosialarbeidere, helsepersonell, etc. i skoler, helsevesen, kommuner) – erfaring hjelper, men det kreves systematisk opplæring av fagpersoner.

– Våre hypoteser er at utdanningsnivået kan økes i denne gruppen, og dermed øke tilknytningen til arbeidsmarkedet og den generell integreringen. Det vil gi bedre trivsel blant unge flyktninger, noe som vil redusere ulikhet i helse og velferd i Norden, sier Jervelund.

Fakta: CAGE-prosjektet

CAGE-prosjektet er unikt i nordisk sammenheng. Forskere fra fire nordiske land – Danmark, Finland, Norge og Sverige – og ulike fagdisipliner er kommet sammen for å forske på helse, utdanning og arbeidsliv i en felles tilnærming.

Nordiske data for helse, utdanning og arbeidsmarkedet har vært et helt sentralt for arbeidet i CAGE. Dette er data som er hentet ut fra offentlige registre. I tillegg har politiske analyser og kvalitative studier gitt ytterligere innsikt i sentrale mekanismer bak de kvantitative resultatene.