Lavere valgdeltakelse blant unge nordiske menn

22.11.17 | Nyhet
Ane Maus Sandvig
Unge nordboere blåser oftere i å stemme enn eldre. Men hjemmesittingen ser først og fremst ut til å skyldes utenforskap koblet med kort utdanning, lav inntekt og utenlandsk opprinnelse. Det trengs tiltak fra samfunnet for at grupper av innbyggere ikke skal havne utenfor det demokratiske systemet – det er konklusjonen i en fersk utredning bestilt av NORDBUK, den nordiske barne- og ungdomskomiteen.

I alle de fem nordiske landene er det et aldersskille i valgdeltakelsen. Danmark og Sverige har det minste skillet mellom yngre og eldre velgere. Størst aldersskille har Finland, som også har den laveste totaldeltakelsen hos befolkningen generelt sett.

Bildet stemmer overens med den generelle tendensen i Europa, at høy valgdeltakelse i hele befolkningen også gir lite aldersskille og omvendt. Barn av voksne som ikke pleier å stemme, går heller ikke til valgurnene.

I rapporten “Youth, Democracy and democratic exclusion in the Nordic countries”går rapportforfatterne gjennom statistikk og aktuell forskning om ungdommers demokratiske deltakelse i Norden.

– Det er ikke lav valgdeltakelse blant alle unge. Den lavere valgdeltakelsen har mye å gjøre med innvandrerbakgrunn og sosioøkonomisk bakgrunn. Det er flere unge enn eldre i disse risikogruppene, sier rapportforfatter Ane Maus Sandvig.

Økt valgdeltakelse i deler av Norden

Resultatet er ikke gjennomgående dystert. Førstegangsvelgere trekkes til valgurnene, men så synker interessen. Lavest er valgdeltakelsen i 20-årsalderen i hele Norden. Men fremdeles er ungdommer i Norden like engasjert politisk som eldre nordboere. De demonstrerer og er engasjert i organisasjoner.

Det ser heller ikke ut til å være noen trend at valgdeltakelsen går ned. I Sverige og Danmark viser valgdeltakelsen en svakt økende trend de siste årene, og i Norge øker det politiske engasjementet. Bildet er mer uklart i Finland og på Island.

Visse grupper unge innvandrere eller barn av innvandrere har lavere valgdeltakelse enn den innfødte befolkningen, spesielt hvis de kommer fra Asia, Afrika, Øst-Europa og Latin-Amerika – med unntak av Sri Lanka og Somalia.

I Danmark har både første og andre generasjon innvandrere lavere valgdeltakelse. I Norge gjelder dette framfor alt for menn med innvandrerbakgrunn, mens kvinnene engasjerer seg politisk på flere ulike måter.

Lavere utdanningsnivå blant menn slår ut

Utdanningsnivå, kjønn og økonomisk stilling har sterk innvirkning på valgdeltakelsen – i alle aldersgrupper. En grunn til at unge menn har lavere valgdeltakelse enn unge kvinner, er at de har lavere utdanningsnivå og oftere lever alene.

– Vi ser et markert generasjonsskifte. I de eldre generasjonene stemmer menn fortsatt mer enn kvinner, sier Ane Maus Sandvig.

Rapportforfatterne konkluderer med at politiske tiltak er viktige for at det ikke skal oppstå grupper av mennesker som blir stående utenfor det demokratiske systemet.

Påminnelse på SMS

Det finnes måter å øke unges valgdeltakelse på som har blitt testet rundt omkring i Norden, som skolevalg for å trene barn og unge i å diskutere politikk og ta stilling, informasjonskampanjer og tekstmelding på valgdagen rettet direkte til unge. Men å virkelig nå dem som løper størst risiko for å blåse i valget, krever hardt arbeid, konstaterer rapportforfatterne.

– Det er viktig å bruke forskningsbaserte tiltak som fungerer. Vi kan se at skolevalg arrangeres i mindre utstrekning på yrkesutdanninger, og det er jo alarmerende, sier Ane Maus Sandvig.

Rapporten er utført av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) på oppdrag fra NORDBUK, den nordiske barne- og ungdomskomiteen.

  • Snart vil det komme en lenke til rapporten her: Youth, democracy and democratic exclusion in the Nordic countries

 

Kontakt