Nordisk råd debatterer covid-19 og samfunnssikkerhet

Uke 44 er tradisjonelt alltid reservert for Nordisk råds årlige sesjon, det store nordiske toppmøtet der både parlamentarikere og ministre møtes til debatt og samtale.

I år skulle sesjonen, den 72. i rekken, vært avholdt i Reykjavík 27.–29. oktober, men det satte koronapandemien en stopper for. Denne gangen blir det ingen plenumsdebatter med de 87 medlemmene i Nordisk råd, men det blir likevel høy politisk aktivitet hele sesjonsuka.

Nordisk råds presidium, fire utvalg og de fem partigruppene kommer til å holde sine møter etter planen, og det planlegges også en rekke møter mellom ulike utvalg og ministre samt mellom presidiet og ministre.

Dessuten har samtlige nordiske statsministre blitt invitert til et felles møte med alle Nordisk råds medlemmer 27. oktober. Tanken er at møtedeltakerne skal få mulighet til å debattere covid-19 og pandemiens effekter på Norden og det nordiske samarbeidet. Debatten sendes direkte på nettet.

– Jeg tror vi kan få en interessant debatt ettersom temaet er så brennende aktuelt. De nordiske landene har jo valgt litt ulike strategier i kampen mot viruset, og det skal bli spennende å høre hvordan landene tenker. Jeg håper vi kan dra lærdom av feilene våre for å unngå å gjenta dem når neste krise kommer. Det er i hvert fall klart at vi må bli bedre til å samarbeide i krisetider, sier Nordisk råds president Silja Dögg Gunnarsdóttir.

Nordisk råd har under pandemien påpekt behovet for dypere samarbeid mellom de nordiske landene. I april sendte rådets presidium et brev til statsministrene med oppfordring til å samarbeide bedre i krisetider. I brevet etterlyste presidiet en nordisk risikoanalyse og beredskapsplan og foreslo at det nedsettes en uavhengig nordisk kriseberedskapskommisjon.

Samme dag som covid-19-debatten er det også meningen at presidiet og statsministrene holder et separat møte for å diskutere strategien for samfunnssikkerhet som Nordisk råd godkjente på sesjonen i 2019. Strategien inneholder en rekke forslag til økt nordisk samarbeid innenfor samfunnssikkerhet.

Nå har statsministrene på oppfordring fra rådet kommet med kommentarer til strategien, men rådets presidium er ikke fornøyd med svarene.

– Vi er både skuffet og overrasket over svarene vi har fått. I situasjonen vi nå befinner oss i, er det mer presserende enn noen gang at strategiens anbefalinger virkelig blir implementert. På møtet med statsministrene har vi mulighet for å få direkte svar på hva de har til hensikt å gjøre med forslagene våre, sier Silja Dögg Gunnarsdóttir.

Følgende dag fortsetter diskusjonen om samme tema. Presidiet har nemlig også invitert ministre med ansvar for beredskapsspørsmål til et møte om samfunnssikkerhet.

I henhold til den foreløpige planen for sesjonsuka skal presidiet også ha møter med flere andre ministre både 27. og 28. oktober, blant annet med de nordiske samarbeidsministrene.

Ettersom det ikke blir noen ordinær sesjon i år, blir det heller ingen plenumsmøter med hele Nordisk råd. Det innebærer at en rekke saker som etter vedtektene skal behandles i plenum på en sesjon, nå ordnes på en annen måte. Det gjøres ved at presidiet fungerer som plenum i saker som ikke kan utsettes til neste gang man kan holde plenumsmøter.

Det gjelder blant annet valg av president og visepresident for 2021.

Den politiske uka starter egentlig allerede lørdag 24. oktober, da Ungdommens nordiske råd avholder sin sesjon. Uka avsluttes med et presidiemøte 29. oktober.

Dette er første gang siden starten i 1953 på Christiansborg (riksdagshuset) i København at Nordisk råd avlyser sin sesjon.

I sesjonsuka deles også Nordisk råds fem priser ut. I år blir det ingen prisgalla på Island. I stedet ordnes det meste digitalt og på distanse.

Hele Norden kan følge med fra sofaen når vinnerne av litteraturprisen, barne- og ungdomslitteraturprisen, filmprisen, musikkprisen og miljøprisen avsløres i en annerledes tv-sending som produseres i samarbeid med den islandske allmennkringkasteren RUV tirsdag 27. oktober.

Nordisk råd er det offisielle organet for samarbeidet mellom de nordiske parlamentene. Rådet har 87 medlemmer, som kommer fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland.