Nordisk råd i brev til statsministrene: Samarbeid mer i krisetider
Läkare gör ett coronatest.
I brevet henviser presidiet til strategien for samfunnssikkerhet som Nordisk råd enstemmig vedtok på sesjonen i oktober 2019. Presidiet oppfordrer de nordiske regjeringene til å implementere forslagene i strategien, og nevner spesielt forslaget om at de nordiske regjeringene bør samordne sine tiltak når det gjelder å sikre tilgang til viktig medisin og annet helseutstyr.
I brevet framholder presidiet behovet for en oppdatert nordisk risikoanalyse og beredskapsplan og foreslår også at det opprettes en uavhengig nordisk kriseberedskapskommisjon.
“Korona kjenner ingen grenser”
Presidiet vil at de nordiske landene skal hjelpe hverandre under den pågående koronakrisen etter behov og mulighet, for eksempel med medisinsk utstyr og helsepersonell, og understreker betydningen av fortsatt utveksling av informasjon og beste praksis.
– Koronapandemien kjenner ingen grenser. Derfor må vi samarbeide på tvers av landegrensene. I Norden har vi et eksepsjonelt nært forhold til hverandre og en tillit som er unik i verden. Det er nå vi skal vise at vårt genuine vennskap holder også i krisetider, sier Nordisk råds president Silja Dögg Gunnarsdóttir og henviser til den nye visjonen for det nordiske samarbeidet, som slår fast at Norden skal bli verdens mest integrerte region.
Samordne tiltakene for økonomien
I brevet sies det også at regjeringene bør strebe etter å minimere de negative konsekvensene for den frie bevegeligheten i Norden som har oppstått etter restriksjonene som er innført. Dessuten oppfordres regjeringene til å vurdere hvordan man kan bli mer samkjørte ved kommende epidemier, for å forhindre at det oppstår nye grensehindre.
Presidiet vil at de nordiske landene skal samordne sine tiltak når det gjelder å starte opp økonomien igjen etter covid-19. Fokus bør være på grønn og bærekraftig utvikling samt utsatte grupper, heter det i brevet.
Presidiet oppfordrer også regjeringene til å styrke det internasjonale samarbeidet og samordne sin virksomhet i organisasjoner som WHO og EU.
I brevet retter Nordisk råds presidium en stor takk til alle som kjemper mot covid-19, og påpeker spesielt den enorme innsatsen helsepersonell og andre aktører står for.
Presidiets brev til statsministrene kan leses i sin helhet under.
Nordisk råd er det offisielle organet for samarbeidet mellom de nordiske parlamentene. Rådet har 87 medlemmer, som kommer fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland.
Til:
Statsminister Mette Frederiksen
Statsminister Sanna Marin
Statsminister Katrín Jakobsdóttir
Statsminister Erna Solberg
Statsminister Stefan Löfven
Lagmand Bárður á Steig Nielsen
Formand Kim Kielsen
Lantråd Veronica Thörnroos
20. april 2020
Nettverket mellom våre land er omfattende og solid. Vi har mange likhetstrekk og felles verdier. De sterke båndene som knytter oss sammen oppstod ikke av seg selv, men er fruktene av et langvarig og tett samarbeid mellom institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner innenfor samtlige samfunnsområder. De nordiske statsministrene besluttet med Visjon 2030 at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. COVID-19-pandemien respekterer ikke grenser. Derfor må vi samarbeide på tvers av landegrensene. Det er nå vennskapet og tilliten som er bygd opp må vise seg gjeldende.
Nordisk råds presidium vil gjerne takke for det viktige arbeidet som utføres for å holde pandemien i sjakk og ta seg av de syke. Helsepersonell og en rekke andre aktører gjør en enorm innsats.
Pandemien vil gå over, og vi vil gå bedre tider i møte, men det er mange utfordringer, både på kortere og lengre sikt. Landenes økonomi har lidt skade. Usikre tider kan danne grobunn for ekstremisme og antidemokratiske krefter. Cyberangrep og desinformasjon fortsetter å være en stor trussel. COVID-19 kan komme tilbake, uendret eller i mutert form. Andre epidemier kan bryte ut. Klimatrusselen er fortsatt overhengende og øker risikoen for oversvømmelser, skogbranner og ekstremvær. Det er fortsatt risiko for andre naturkatastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd. Vi kan ikke håndtere disse truslene uten å samarbeide over landegrensene.
Vi oppfordrer derfor de nordiske regjeringene til
- å fremskynde implementeringen av forslagene i Nordisk råds strategi for samfunnssikkerhet som ble enstemmig vedtatt på Nordisk råds sesjon i Stockholm, høsten 2019, og senere videresendt til regjeringene. Vi henviser spesielt til forslaget om at de nordiske regjeringene koordinerer innsatsen for å sikre forsyninger av viktig medisin og annet helsemateriell. Vi vil også fremheve viktigheten av en felles nordisk situasjonsforståelse, styringsstruktur og lederskap samt behovet for en oppdatert nordisk risikoanalyse og beredskapsplan. Det bør nedsettes en uavhengig nordisk kriseberedskapskommisjon.
- å minimere de negative følgene av reiserestriksjonene man har måttet innføre mellom de nordiske landene, især i grenseregionene. Regjeringene bør vurdere hvordan man fremadrettet kan koordinere de nordiske landenes reaksjoner på epidemier på en måte som gjør at man unngår mobilitetsbegrensninger og andre grensehindre i Norden. Dette gjelder ikke minst for grensependlerne. Regjeringene bør gi de nordiske samarbeidsministrene (MR-SAM) en koordinerende rolle i dette arbeidet.
- å styrke samarbeidet om å bekjempe COVID-19-pandemien og kommende epidemier. Det er fortsatt viktig å utveksle informasjoner og «best practice». De nordiske landene bør hjelpe hverandre ved behov og mulighet, herunder med medisinsk utstyr og helsepersonell. Vi henviser til den nordiske avtalen om helseberedskap og gjensidig hjelp i tilfelle av kriser og katastrofer som trådte i kraft i 2003 og den nordiske solidaritetserklæringen fra 2011.
- å koordinere innsatser for å gjenopprette og styrke økonomien i de nordiske landene med fortsatt fokus på grønn og bærekraftig utvikling og sårbare grupper. Regjeringene bør også samordne nordisk innsats for å støtte land som er hardt rammet, helsemessig eller økonomisk, som følge av COVID-19-pandemien. Dette gjelder europeiske land, men også utviklingsland hvor samfunnets institusjoner er svake og det derfor er vanskelig å håndtere slike typer kriser.
- å styrke internasjonalt samarbeid og nordisk samordning i organisasjoner som WHO og EU, så verdens land bedre kan hjelpe hverandre og koordinere innsatser under COVID-19-pandemien og andre globale trusler.
Norden har gang på gang vist at vi er sterkere når vi står sammen. Det bør vi fortsette med.
Med vennlig hilsen
Silja Dögg Gunnarsdóttir Britt Bohlin
Nordisk råds president Rådsdirektør
Annette Lind Heidi Greni
Aron Emilsson Linda Modig
Bertel Haarder Martin Kolberg
Christian Juhl Michael Tetzschner
Erkki Tuomioja Oddný G. Harðardóttir
Gunilla Carlsson Steinunn Þóra Árnadóttir
Hans Wallmark Wille Rydman
