Slik blir jord- og skogbruket en del av klimaløsningen

– Vi må jobbe med bøndene og jordeierne for å redusere utslippene og øke bindingen av karbondioksid i jorda. Her på Island har vi fokus på å plante skog for å lagre karbondioksid og forhindre erosjon, og på å anlegge nye våtmarker, sier Kristján  Þór Júlíusson, landbruksminister på Island.

Matproduksjonen og dens klimapåvirkning har fått stor aktualitet etter at FNs klimapanel, IPCC, slapp sin rapport om bruk av jord i verden for et par uker siden. 
I klimadebatten må jordbruket ofte bære et tungt ansvar for klimaskadelige utslipp, spesielt fra kjøttproduksjonen. Men nå framheves også bøndenes mulighet til å kompensere for utslippene ved å endre bruken av jorda. 

Når karbon lagres i karbonbrønner i åker- og skogmark, dempes mengden karbondioksid i atmosfæren. Mer karbon i jorda gjør den også mer fruktbar, og det er bra når vi skal møte den økte etterspørselen etter mat.
Forutsetningene for å lagre karbon i jord er veldig ulike avhengig av jordtype, men det lar seg også påvirke gjennom ulike metoder å bruke jorda på. 
Hvis bønder pløyer mindre, varierer vekstrekkefølgen, lar planterester bli liggende og holder bakken dekket av voksende planter, kan de befri atmosfæren fra større mengder karbondioksid enn i dag.

Allerede i dag inngår økt karbonbinding i alle de nordiske landenes planer for å bli klimanøytrale.

Og i overensstemmelse med Paris-avtalen måler og rapporterer de årlig sine karbonlagre i ulike marktyper, som skog, åkermark og beitemark.

– I Norge har vi inngått avtaler med landbruket om å redusere fem millioner tonn karbondioksid innen 2025. Å binde karbon i jorda kan bli en stor del av dette. Det er viktig å komme et skritt videre i metodeutvikling, og det håper jeg vi kan samarbeide om i Norden, sier Olaug Vervik Bollestad, mat- og landbruksminister i Norge.

På Island er en stor del av jorda utsatt for erosjon, og forskjellige prosjekter pågår for å bevare jorda så den kan fungere som karbonbrønn.
Ministrene besluttet å undersøke mulighetene for et felles forskningsprogram om hvilke tiltak som kan være effektive og mulige å gjennomføre i Norden. 
På møtet plantet de en rekke trær for å kompensere for at de nordiske ministrene hadde tatt fly til møtet.