En urolig verden krever fokus på sikkerheten i Norden

Det sikkerhetspolitiske bildet har endret seg. Det er krig og konflikt i Ukraina og Midtøsten, vi står midt i en nordisk Nato-utvidelse, og våre demokratiske verdier og systemer blir presset fra flere sider. Utfordringer er det nok av, og derfor var det også naturlig for statsministrene og Nordisk råd å debattere hvordan de nordiske landene skal reagere på den aktuelle situasjonen og samtidig skape et trygt og grønt Norden.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre åpnet debatten i Stortinget og satte fra start retningen for kjernen i debatten:

– Finsk og svensk Nato-medlemskap vil styrke sikkerheten vår. Vi har en ny, historisk situasjon. Det åpner for et tettere samarbeid – også innenfor totalforsvar, sosial sikring og beredskap. Norge ønsker å styrke samarbeidet i den sivile delen av Natos vertslandsstøttekonsept. Kritisk infrastruktur, logistikk og forsyninger på både militær og sivil side bør, så vidt mulig, vurderes i en nordisk kontekst, lød det fra Jonas Gahr Støre.  

Både fra svensk og finsk side var det også ønske om mer samarbeid landene imellom for å styrke sikkerheten. Finlands statsminister Petteri Orpo pekte her på muligheten for flere felles kriseøvelser og trening. samt felles standby-lagre og opprettelsen av et nordisk nettverk innenfor forsyningsberedskap.

Angelika Bengtsson, Nordisk råd

Konflikter og krig er en trussel mot Norden, men en annen trussel som både kan komme utenfor og innenfor Nordens grenser, er misbruk av kommunikasjonsteknologi. Både Nordisk råds Hanna Katrín Friðriksson og Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir rettet her oppmerksomheten mot intelligent teknologi – AI: 

– AI vil påvirke alle sektorer av samfunnet, og teknologien utvikler seg mye raskere enn det fattes politiske vedtak på området. Vi må handle med en gang, fordi demokratiet i seg selv er sårbart. Det må hele tiden pleies og beskyttes, sa Katrín Jakobsdóttir. 

Nettopp sårbarheten i at de nye teknologiene kan brukes til å skape desinformasjon, var også et tema som ble tatt opp fra svensk side. Nordisk råds Angelika Bengtsson understreket at desinformasjon er en trussel mot de demokratiske spillereglene. Hun kom selv med et ferskt eksempel fra Sverige, der myndighetene ifølge Bengtsson er utsatt for en desinformasjonskampanje som har til hensikt å stille Sverige i et dårlig lys nasjonalt og internasjonalt. For å bekjempe misbruk av teknologier og desinformasjon pekte Sveriges statsminister Ulf Kristersson på at man i Sverige har opprettet et cybersikkerhetssenter.

Hvis Norden skal være verdens mest bærekraftige region i 2030, må den grønne omstillingen opp i tempo.  Derfor var det også bred enighet om at et nordisk samarbeid om den grønne omstillingen er viktig, for eksempel ved å styrke samarbeidet innenfor produksjon av bærekraftig energi fra kilder som sol, vind og vann. Jo mer bærekraftig energi vi selv kan produsere, desto bedre er det for det grønne Norden, og desto bedre står vi når det gjelder forsyningssikkerheten, ettersom vi da kan bli uavhengige av fossil energi fra regimer vi ikke kan stole på.