Behov for styrket samarbeid om bærekraftig mobilitet

Analysen, som ble lagt frem under Nordisk råds temasesjon i Torshavn, er ført i pennen av Gunnar Lindberg fra Nordic Mobility R&I AB. Han er tydelig på at visjonen om å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030 er sterkt avhengig av radikale forbedringer i transportsektoren. Dette omfatter satsing på grønn vekst og innovasjon gjennom en rekke strategiske prioriteringer: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden.

Lindberg fremhever at mens det eksisterer et robust samarbeid mellom nordiske land på mange nivåer, er det en manglende sentral styringsmodell. For å oppnå den nødvendige integrasjonen foreslås det blant annet å styrke de årlige nordiske møtene mellom vei- og baneetater, etablere et årlig nordisk møte for reguleringsmyndigheter, og integrere en mer strategisk nordisk kompetanse inn i EU-samarbeidet.

Nordisk råds utvalg for vekst og utvikling har i en årrekke etterlyst tetter og mer formalisert nordisk samarbeid om transportinfrastruktur. Liv Kari Eskeland fra den konservative gruppen deltok i debatten etter lanseringer av analysen hun mener den understreker det nordisk parlamentarikere har etterlys lenge. 
 

- Det var helt tydelig fra alle deltakerne i panelet, bortsett fra den svenske minister, at et formalisert samarbeid er helt nødvendig for at vi skal komme et skritt videre for at vi skal få et forent og godt nordisk transportnett som næringslivet er tjent med, sier Eskeland.
 

Også næringslivets representanter var klokkeklare i sine anbefalinger til de nordiske regjeringene. Formann i Nordic Logistics Association Erik Østergaard sier følgende:

- Transport er grenseoverskridende i sin natur. Hovedparten av lovgivningen og reguleringen på området kommer fra EU, og vi mener det er viktig at man får samkjørt de nordiske standpunkter i stedet for at landene hver for seg går til EU. Det er bedre at man har en koordinert innsats og det kan man oppnå med et formalisert samarbeid.

Et hovedfunn i rapporten er behovet for å samordne infrastrukturplanlegging på tvers av landegrensene, spesielt i lys av det nye geopolitiske landskapet med flere nordiske land som NATO-medlemmer. Den foreslår en serie av "Nordiske Stråkanalyser" for å identifisere og forbedre grenseoverskridende infrastrukturprosjekter som er avgjørende for å styrke både økonomisk integrasjon og nasjonal sikkerhet.

Dette ble også understreket av viseadmiral Louise Dedichen, som er Norges representant i NATOs militære råd. Hun understreket at når Sverige og Finland nå er blitt medlemmer av NATO endrer det scenariet for forsvaret i Norden. Norge er ikke lenger en grense for NATO, men et transittland for styrker som skal østover i tilfelle av en konflikt. Det krever samordning av transportinfrastruktur.

- Dette er viktig fordi vi ikke er så mange her i Norden, men hvis vi står sammen så er vi sterke. Alle diskusjoner vi har hatt viser at samhold er viktig, og det handler om å sy disse landene sammen på en god måte, og da er infrastruktur helt avgjørende, sier Liv Kari Eskeland.

Innovasjon står sentralt i rapportens forslag. Den fremmer økt nordisk samarbeid rundt forskning og teknologiske fremskritt, spesielt innen grønn mobilitet. Prosjekter som inkluderer utvikling av elektriske fly og autonome transportsystemer blir trukket frem som nøkkelkomponenter for å redusere regionens karbonavtrykk.

Den foreslår også å utvikle en mer enhetlig nordisk transportpolitikk som kan styrke regionens stemme i større, internasjonale sammenhenger, spesielt innenfor EU. Med Brexit som bakteppe, har behovet for en sterkere, samlet nordisk front blitt enda mer presserende.

Administrerende direktør i STRING Thomas Becker lanserte under debatten en radikal idé.

- At ikke vi koordinerer slik at tog og annen infrastruktur er koordinert på et overnasjonalt nivå er helt feil. Jeg vil nesten gå så langt som å si at vi burde ha ET transportministerium for alle de fem nordiske landene. En slik instans burde stå for planleggingen av transportveiene. Det er det som skal til, mener Becker.

For Norden representerer denne analysen ikke bare et veikart for fremtidige transportinitiativer, men også en strategisk respons på både nye geopolitiske realiteter og klimautfordringer. Gjennom foreslåtte tiltak som strekker seg fra lokale infrastrukturforbedringer til internasjonal politikk, skisseres en fremtid hvor mobilitet i Norden ikke bare er bærekraftig, men også et fundament for regional stabilitet og vekst.