Hva tenker vi om det nordiske samarbeidet nå?

Det er noen år – og en pandemi - siden sist Nordisk ministerråd og Nordisk råd undersøkte hva borgerne ønsker seg av det nordiske samarbeidet og hvor sterkt de ønsker det.

Nå har vi gjort det igjen. Rapporten "Støtte og skuffelse - Holdninger til nordisk samarbeid" viser at borgene fortsatt er positive til nordisk samarbeid, men en ting er mange borgere skuffet over. Koordineringen av tiltak i forbindelse med pandemihåndteringen må gjøres bedre. Til tross for tett dialog klarte ikke landene å komme frem til en felles strategi for hele Norden.

Undersøkelsen gir grunn til ettertanke når det nordiske samarbeidet skal utvikles for å oppnå målene i Vår visjon 2030 om å gjøre Norden grønt, konkurransedyktig og sosialt holdbart. Nordisk ministerråd er allerede på ballen, forteller Paula Lehtomäki, generalsekretær for Nordisk ministerråd.

- Det er gledelig at så mange støtter opp om det nordiske samarbeidet og arbeidet for et grønt Norden. Det skal vi bygge videre på. Så må vi erkjenne at de store forventingene ikke ble innfridd i forbindelse med koordineringen av pandemitiltakene. Det kan vi lære av. Samtidig må vi se på hva befolkningen først og fremst ønsker. Det kan oppsummeres i tre ord - trygghet, sikkerhet og klima. Vi har allerede flyttet tyngdepunktet i samarbeidet mot klima- og miljøspørsmål. Vi er også i gang med å se på hvordan vi kan forbedre samarbeidet om kriser, sier Paula Lehtomäki.

Også Nordisk råd har vært aktive under pandemien og har fulgt utviklingen og tiltakene tett. Direktør for Nordisk råd Kristina Háfoss er glad for at det politiske arbeide som de nordiske parlamentarikerne gjør får støtte av borgerne.

- Selv om de fleste i Norden støttet opp om innreiserestriksjonene som ble innført under pandemien, viser undersøkelsen også at mange setter stor pris på den frie bevegelsen i Norden. Det kan fremstå som et paradoks, men illustrerer samtidig betydningen den frie bevegelsen har for de nordiske borgerne. Det viser også hvor viktig parlamentarikernes rolle er i å påse at regjeringene samarbeider enda mer og at kriseberedskapen i Norden blir enda bedre koordinert uansett hvilken krise vi måtte stå i, sier direktør for Nordisk råd Kristina Háfoss.

Undersøkelsen omfatter 3400 respondenter i hele Norden ble gjennomført i mai-juli 2021. Resultatene viser at befolkningen støtter det nordiske samarbeidet. Mange ønsker mer av det.

I årets undersøkelse mener 86 prosent at et godt utviklet samarbeid mellom de nordiske landene er viktig eller veldig viktig. Det er litt færre enn i 2017, da 92 prosent var av samme oppfatning.

Videre ønsker 60 prosent mer samarbeid mellom de nordiske landene, 32 prosent synes det er bra som det er, og bare 1 prosent vil ha mindre samarbeid.

Færre mener at de siste årenes internasjonale utvikling har gjort at nordisk samarbeid føles mer viktig – i 2017 var 68 prosent av den oppfatningen, i 2021 har andelen sunket til 55 prosent.

På spørsmål om hva som er viktigst for at de nordiske landene skal bli mer knyttet sammen, svarte litt over tre av ti at de mener det er mer politisk samarbeid.

To av ti svarte mer handel over grensene, og litt færre at følelsen av å være nordisk styrkes.

På spørsmål om hva det er viktigst å samarbeide politisk om i Norden, mener flest at det er å bekjempe kriminalitet over landegrenser. Deretter kommer miljø og klima, forsvars- og sikkerhetsspørsmål og krisehåndtering (for eksempel under covid-19). Det siste alternativet var nytt i årets undersøkelse. De tre andre samarbeidsområdene har vært i toppen også i tidligere undersøkelser.