Tidligere vinner av miljøprisen: Innovative ideer blomstrer i arbeidet fram mot et bærekraftig matsystem

Det nordiske matsystemet står overfor en grønn transformasjon, og nå er jakten på personene og organisasjonene som går foran i arbeidet, i gang.

I 2013 vant Selina Juul Nordisk råds miljøpris for sitt arbeid med å redusere matsvinn i Danmark. Hun mener at prisen er mer aktuell enn noensinne, og at de nordiske landene spiller en spesiell rolle i arbeidet fram mot mer bærekraftige løsninger i matsystemet.

Selina Juul stiftet forbrukerbevegelsen Stop Wasting Food i 2008 og har jobbet med matsvinnproblematikken siden da. I dag er hun blant annet medlem av Europakommisjonens kunnskapsplattform om matsvinn. Hun mener at arbeidet med et bærekraftig matsystem har kommet for å bli, og at det blir en enda mer integrert del av organisasjoners og bedrifters fokus framover.

– Jeg tror arbeidet med bærekraftige matsystemer blir en naturlig sak framover. Vi begynner i større grad å se det som en selvfølge å spise mindre kjøtt og tenke over for eksempel matsvinn. Noen av oss har gjort anskrik i mange år, men spesielt den unge generasjonen begynner også å ta til gatene nå. Hvis man som bedrift ikke er opptatt av grønn energi, emballasje, gjenbruk og matsvinn, vil folk undre seg og i høyere grad stille seg kritiske. Jeg tror vi kommer til å se at framtidens forbrukere velger den bærekraftige løsningen og stiller krav til organisasjoner, politikere og bedrifter, også på matområdet, forklarer hun.

Alle kan innstille til Nordisk råds miljøpris, og Selina Juul har store forventninger til den endelige gruppen nominerte.

– Innenfor matsystemet kan jeg se at det er slutt på “business as usual”. Organisasjoner og bedrifter arbeider nå med “business as unusual”, og mange innovative ideer blomstrer på feltet. Jeg tror vi kommer til å se mye mer gjenbruk og oppsirkulering, for eksempel bruk av kaffegrut som gjødsel, forteller hun.

– Foodtech er også et område der det skjer veldig mye for tiden. Bruk av overskuddsvarme til nedkjøling eller teknologi som gjør det lettere for forskjellige ledd i produksjonen å snakke sammen. Sist, men ikke minst ser jeg også en tendens til at vi blir bedre til å bruke for eksempel skjeve agurker og andre stygge matvarer som tidligere bare ble kastet. En gulrot smaker jo godt selv om den ikke er pen. Det er stort potensial i arbeidet med et mer bærekraftig matsystem, så jeg gleder meg til å se feltet av nominerte til årets pris.

Selina Juul har turnert i det meste av verden som ekspert på matsvinnområdet, og det er stor interesse for det nordiske arbeidet med bærekraft.

– Når jeg snakker med eksperter og forskere rundt i verden, viser det seg at man virkelig ser opp til de nordiske landene. Øynene er rettet mot de nordiske løsningene, forteller hun og utdyper:

– Vi har jo et sterkt fokus på grønn livsstil i Norden. Vi kan selvfølgelig alltid gjøre det bedre, men vi har allerede veldig mange gode klimaløsninger. Ta avfallssorteringssystemet i Sverige, fokus på bruk av grønn energi i Norge og økologi i Danmark. Det forener det nordiske fellesskapet, og det er helt unikt i forhold til resten av verden.

Selina Juul råder den kommende vinneren av Nordisk råds miljøpris til å ikke bare hvile på laurbærene, men å se prisen som en plattform til å nå enda lenger ut.

– Når prisen er vunnet og feiret, er det på med arbeidsklærne. Hele verden holder øye med hva vi gjør i de nordiske landene, og vinneren og resten av de nominerte er jo på sitt vis fanebærere for en bevegelse.

Alle kan innstille kandidater til Nordisk råds miljøpris. Tidsfrist for nomineringer er onsdag 12. mai. Kandidaten kan være en nordisk bedrift, en organisasjon eller en privatperson som arbeider i Norden og/eller er knyttet til en partner utenfor Norden. Kandidatens initiativ må ha et nordisk perspektiv. Sammen med æren følger 300 000 danske kroner.