Næringsliv og økonomi

Nordic Council of Ministers
Photographer
Oddleiv Apneseth
Norden har et tett samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, og et velutviklet trygghetsnett for de som av ulike årsaker faller utenfor. Til sammen utgjør disse faktorene «den nordiske modellen»- en modell som vekker oppsikt internasjonalt, og som gis en stor del av æren for at Norden har kommet seg relativt velberget gjennom krisetider.

En kostnadsfri utdanning legger grunnlaget for et høyt og bredt kompetansenivå, og det er takket være en verdensledende satsing på forskning vi lever i moderne og høyteknologiske samfunn her oppe i nord. Det nordiske arbeidsmarkedet kjennetegnes av høy sysselsetting, og det er særlig kvinner og eldre som bidrar i positiv retning. Inntektsskillene generelt lave sammenlignet med andre land.

Internasjonalt markerte Norden seg imidlertid for alvor først i etterdønningene av den økonomiske krisen i 2009. Denne viste at den nordiske styrings- og velferdsmodellen nok en gang hadde evnen til å fornye seg, og gjorde at stater verden over begynte å diskutere om vår modell kan fungere som en mulig buffer og stabiliserende faktor i en stadig mer usikker global økonomi.

Trygghet og innovasjon

Det sies at tryggheten det sosiale sikkerhetsnettet gir, også har bidratt til innovasjonskraften i Norden. Mennesker våger og kan tenke nytt ettersom det ikke medfører en risiko for hele tilværelse. Det finnes flere eksempler på store nordiske merkevarer, eksempelvis Volvo, Ikea og Leg, som er resultater av enkeltpersoners kreativitet, og eksempel på nordiske varer som eksporteres til resten av verden.

De nordiske landene er kjent for betydelige naturressurser, som fisk, vannkraft, og olje (Norge). Det moderne Norden søker nå etter bærekraftige miljøteknologiske løsninger, og landene arbeider for en omstilling fra fossil energi til mer miljøvennlige alternativ. Balansen mellom bevaring av naturressurser og økonomisk vekst er stadig på den politiske agendaen.  

Den nordiske modellen kjennetegnes i dag av en offentlig sektor som forsyner sine borgere med velferdstjenester og et sosialt sikkerhetsnett. Arbeidsmarkedet reguleres i høy grad av kollektivavtaler som inngås mellom partene i arbeidslivet. Kombinert med sunne statsfinanser har modellen skapt rom for høy og jevn levestandard, høy og likestilt sysselsetting og omfattende satsinger på utdanning og forskning.

Målet er et godt og utviklende liv for både individ og samfunn. Den som kommer til Norden for å arbeide, forske eller utdanne seg, oppdager hvor stor vekt næringslivet og hele samfunnet legger på mulighetene for et menneskelig og balansert liv med tid for både karriere og sosiale relasjoner.

Kan den nordiske modellen overleve?

Det har blitt utgitt en rekke vitenskapelige artikler og rapporter som viser til at den nordiske modellen er under press. Den digitale revolusjonen, globaliseringen, og den aldrende befolkningen innebærer betydelige utfordringer for arbeidsmarkedsområdet i Norden, og for den nordiske velferdsmodellen.

Flere nordiske land opplever en økende arbeidsløshet blant unge, og blant de med lav utdanning.  De nordiske landene begrensede størrelse hver for seg hemmer mulighetene for å skape markeder med sterk konkurranse og høy effektivitet, noe som innebærer en akilleshæl på det globale markedet. Den aldrende befolkningen medfører økte kostnader til helse- og velferd.

Noen av løsningene på disse utfordringene er i finne i våre lands evne til innovasjon og omstilling på arbeidsmarkedet. Et mer integrert nordisk marked med reduserte hindre for at bedrifter og mennesker kan operere på tvers av de nordiske grensene, er en viktig målsetting for det nordiske samarbeidet.