De nordiske språkene

Ordbog
Fotograf
Ane Cecilie Blichfeldt
Historisk har en stor del av Nordens innbyggere kunnet forstå hverandres morsmål. Dette språklige fellesskapet på tvers av landegrenser er med på å knytte Norden kulturelt sammen.

Det nordiske språkfellesskapet

En stor del av Norden er bundet sammen av språk som er så nær beslektet at en stor andel av nordiske borgere med litt anstrengelse kan forstå hverandre. Dette språklige fellesskapet er det man ofte kaller nordisk nabospråksforståelse.

Men det snakkes også språk i Norden som står utenfor dette slektskapet. Samtidig vinner engelsk fram som fellesspråk både i faglige og kulturelle sammenhenger. Og dette setter nabospråksforståelsen under press i Norden.

Det språklige fellesskapet mellom dansk, norsk og svensk utfordres også på andre måter. Både forventningene vi har til om andre vil forstå språket vårt, og holdningene vi har til om vi kan forstå andre, preger våre språklige valg i møtet med mennesker fra de nordiske nabolandene.

Våre holdninger og forventninger formes blant annet av om vi i det hele tatt møter nabospråkene i hverdagen. Et godt eksempel er det norske nettdramaet SKAM, som i 2016 var med på å skape fornyet interesse for det nordiske språkfellesskapet blant unge og ikke fullt så unge i hele Norden, fra Island i vest til Finland i øst.  

Ord og vendinger fra SKAM, som ”russebuss”, ”dritkul” og ”kroppen din trenger potet”, fikk i 2016 nærmest kultstatus blant fans. Språkhistorien vil vise om noen av de språklige lånene fra SKAM i framtida vil overleve som mer allmenne slangord, eller til og med hverdagsord, i andre nordiske språk.

Lærere i videregående skoler i hele Norden har med utgangspunkt i dramaserien hatt hell med å fokusere på de nordiske nabospråkene, og også arbeide med dem i lys av felles nordiske kulturelle og samfunnsmessige referanser. Det vil bli interessant å følge hvilken betydning et ungdomskulturelt fenomen som SKAM vil kunne få for undervisningen i og om nabospråk på lengre sikt.  

SKAM gjorde noe med mange av de nordiske seernes forventninger til om de kunne forstå norsk. Skiftet i forventningene deres er minst like viktig for nabospråksforståelsen som språktreningen de fikk, ettersom denne tross alt har en noe begrenset effekt i lengden. Men tanken om at norsk er lett å forstå, og kanskje til og med er litt morsomt, den har en langtidseffekt for SKAM-generasjonen.

Språk i Norden

Historisk har en stor del av Nordens innbyggere kunnet forstå hverandres morsmål. Dette språklige fellesskapet på tvers av landegrenser er med på å knytte Norden kulturelt sammen.

Det språklige og kulturelle fellesskapet har sin bakgrunn i både språklige og historiske forhold.

I flere hundre år har de nordiske statene og selvstyrende landene inngått i skiftende unioner og andre formelle fellesskap. Dermed har Danmark, Norge og Island spesielt nære relasjoner på det språklige og kulturelle området. Finland og Sverige likeså. Sammenvevingen av relasjoner styrkes videre gjennom den norsk-svenske unionen og riksfellesskapene mellom Danmark–Grønland–Færøyene samt Finland–Åland. Norge fikk sin selvstendighet i 1905, Finland i 1917 og Island i 1944. Ettersom disse landene fram til da hadde hatt enten dansk eller svensk som administrasjons-, undervisnings- og kirkespråk samt delte en omfattende felles litteraturhistorie, var det opplagt med et fortsatt språklig og kulturelt fellesskap. I den grad de nordiske nasjonene og folk fortsatt ønsket og ønsker det.

Når det gjelder de språklige forholdene, hører de fleste av Nordens språk til den indoeuropeiske språkstammen. Det gjelder færøysk, islandsk, norsk, dansk og svensk, som alle er nordgermanske språk som springer ut av det samme fellesnordiske språket som ble snakket i vikingtida. Siden fjernet språkene seg fra hverandre og ble atskilt i en vestlig og østlig språkstamme med dansk og svensk på den ene siden og norsk, færøysk og islandsk på den andre siden. Færøysk og islandsk utgjør til sammen de øynordiske språkene. De er ikke gjensidig forståelige med de fastlandsnordiske språkene, som er de skandinaviske språkene dansk, norsk og svensk. Denne inndelingen handler blant annet om utviklingen i uttalen (lydsystemene).

Også i dag er uttaleforskjeller noe av det som volder flest problemer for nabospråksforståelsen. Men i motsetning til hva man kanskje skulle tro, gitt inndelingen ovenfor, er forståelsen mellom norsk og svensk uttale i våre dager bedre enn forståelsen mellom dansk og svensk.

Finsk og de samiske språkene tilhører til gjengjeld den finsk-ugriske språkfamilien. På tvers av det nordlige Norden snakkes samiske språk i både Norge, Sverige og Finland. I Finland snakker en liten minoritet dessuten karelsk, i Norge kvensk og i Sverige meänkieli. Disse språkene kan ikke forstås av nordisktalende med mindre de har fått opplæring.

Grønlandsk, eller kalaallisut, hører til inuittgrenen av de eskimo-aleutiske språkene og brukes på Grønland. Grønlandsk er i familie med en rekke språk som snakkes i det nordlige Canada og Alaska.

Ved siden av de talte språkene brukes det nasjonale tegnspråk. Tegnspråkene kan også deles opp i en østlig og en vestlig familie. Finsk, finlandssvensk og svensk er nært beslektede tegnspråk, mens dansk, norsk og islandsk tegnspråk er i nær familie. Grønlandsk og færøysk tegnspråk bygger på dansk, men har nasjonalspråklige særtrekk. 

Dessuten snakkes det en lang rekke innvandrerspråk i de nordiske landene.

Språkenes status i og utenfor Norden

Dansk, finsk, norsk, islandsk og svensk (inklusive finlandssvensk) er statsbærende språk i Norden. Disse språkene samt færøysk, grønlandsk og samisk er det vi kaller samfunnsbærende språk i Norden. De nordiske tegnspråkene har en særstilling i de nordiske samfunnene. ”Deklarasjon om nordisk språkpolitikk” gjør rede for språkenes status og for sentrale områder i nordisk språkpolitikk. Ansvaret for oppfølgingen av deklarasjonen er nasjonal, men det nordiske samarbeidet skal bidra til å støtte opp under nasjonale tiltak.

Dansk, finsk og svensk er offisielle språk i EU.

Dansk snakkes av et mindretall i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. I området Sydslesvig har dansk siden 2015 hatt status som ett av flere offisielle språk.

Finsk snakkes og er anerkjent minoritetsspråk i Den karelske republikken i Nordvest-Russland.

Språkbruk i det nordiske samarbeidet

I det nordiske samarbeidet er det en viss parallellspråklighet mellom de tre skandinaviske språkene dansk, norsk og svensk på den ene siden og engelsk på den andre siden.

I det offisielle nordiske samarbeidet brukes dansk, norsk og svensk som arbeidsspråk. På møter i Nordisk råd og Nordisk ministerråd tolkes det ved behov mellom finsk, islandsk og skandinavisk, men ikke mellom de skandinaviske språkene. I sekretariatene for Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond er dansk, norsk og svensk også arbeidsspråk.

Nordisk ministerråd har siden 1991 bygd opp et tett samarbeid med de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. I det nordisk-baltiske samarbeidet brukes engelsk som arbeidsspråk.

Også i en del faglige sammenhenger samarbeides det på engelsk.

På visse måter ville det kunne være lettere og mer praktisk om alt samarbeid foregikk på engelsk, men det ligger et positivt signal om nordisk samhørighet på tvers av språklige grenser i at det politiske samarbeidet holder fast i nabospråksforståelsen mellom dansk, norsk og svensk.

De nordiske landene har inngått flere avtaler om nordisk språksamarbeid.

I språksamarbeidet har Nordisk ministerråd et spesielt fokus på lytteforståelse mellom dansk, norsk og svensk. Man kan lese mer om nabospråksforståelse i forskningsrapporter som ”Håller språket i hop Norden?” (2005), ”Dansk og svensk – Fra nabosprog til fremmedsprog?” (2013) og ”Man skal bare kaste sig ud i det” (2016).