Politikk

I begynnelsen av det 20. århundret ble de nordiske landene gradvis mer og mer demokratisert. Sverige, Danmark og Norge er konstitusjonelle monarkier med et kongelig statsoverhode, mens Finland og Island er republikker med en president som statsoverhode.

De skandinaviske monarkene har ingen politisk makt, men både det norske og det danske statsoverhodet deltar i statsråd med landenes regjeringer og underskriver alle landets lover. Heller ikke adelen i Danmark og Sverige har noen politisk innflytelse og i er dag fullt integrert i det borgerlige samfunnslaget.

På Island er presidenten representativt statsoverhode på linje med de skandinaviske monarkene. Den finske presidenten, derimot, har innflytelse på landets utenrikspolitikk, militære anliggender og utnevnelsen av enkelte embetsmenn.

Makten i de nordiske landene er tredelt med en lovgivende, en dømmende og en utøvende makt. Noen kaller den frie pressen for landenes “fjerde statsmakt”. Det slås hardt ned på svindel, og landene i Norden ligger høyt på lista over de minst korrupte i verden. 

Parlamenter og regjeringer

I Norden har alle landene folkestyre i form av parlamentarisme. Makten ligger hos flertallet i parlamentet. En regjering trenger imidlertid ikke å være i flertall, men kan forhandle seg til flertall fra sak til sak. Mindretallsregjeringer har vært hyppige i Norden. En regjering i et nordisk land kan bare bli sittende så lenge et flertall i parlamentet aksepterer den. Det kreves altså ikke at et flertall i parlamentet aktivt støtter regjeringen, men bare at et flertall ikke går aktivt imot den. Dette kalles for ”negativ parlamentarisme”.

De nordiske parlamentene har forskjellige navn og forskjellig antall medlemmer. Det danske Folketinget har 179 medlemmer inklusive to representanter fra Færøyene og to fra Grønland.

Finlands Riksdag har 200 medlemmer inklusive en representant fra Åland. Det er 63 medlemmer av Islands Allting, mens Norges Storting og Sveriges Riksdag har henholdsvis 169 og 349 medlemmer.

Lagtinget på Færøyene har 33 medlemmer, Grønlands Landsting 31 medlemmer og Lagtinget på Åland 30 medlemmer.

Stemmerettsalderen i de nordiske landene er 18 år.

Utbredt likestilling

Allerede i 1862 fikk enkelte kvinner i Sverige stemmerett ved lokalvalg. I 1906 fikk kvinner stemmerett i Finland, i Sverige 1921 og i Norge og Danmark (og på Island) i henholdsvis 1913 og 1915. Alle de fem nordiske landene var dermed blant de første i verden til å tillate kvinnelig stemmerett. I Sveits fikk kvinner for eksempel stemmerett først i 1971.

Kvinners stemmerett har vært en viktig hjørnestein i utviklingen av likestilling i Norden. Både Island og Finland har hatt kvinnelige presidenter, og de andre nordiske landene har hatt kvinnelige regjeringsledere. Fra 1972 til 2024 hadde Danmark kvinnelig statsoverhode i form av dronning Margrethe II.

Andelen av kvinner i de nordiske parlamentene er blant de høyeste i verden.

Høy valgdeltakelse

De nordiske landene ligger over gjennomsnittet i valgdeltakelse på verdensplan, men valgdeltakelsen ved parlamentsvalgene i Norden varierer mellom landende.

Bare landets statsborgere kan stemme ved parlamentsvalgene i Norden, og landene har ulike krav til bosted. Nordiske borgere som bor i andre nordiske land, kan imidlertid stemme ved kommunevalgene i landet de bor i. Men det er forskjell på hvor lenge man må ha bodd i det enkelte land for å stemme.

Nordisk utenrikspolitikk

De nordiske landene har generelt hatt tradisjon for å søke global innflytelse. En rekke toppolitikere fra Norden har gjennom årene innehatt viktige poster i bl.a. FN- og Nato-regi. Man har også flere ganger tilbudt seg å være fredsmeklere i internasjonale konflikter, og flere av de nordiske landene ligger i toppen hva angår bistand til utviklingsland målt i prosent av landenes BNP.

Danmark har vært medlem av EF/EU siden 1973, mens Finland, Åland og Sverige ble medlemmer av EU i 1995. Norge, Island, Færøyene og Grønland er ikke medlemmer av EU, men er med i EUs indre marked, det såkalte EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet).

Danmark, Island og Norge har helt fra starten i 1949 vært medlem av den nordatlantiske forsvarspakten NATO, mens Finland ble medlem i 2023. Sverige venter stadig på å få sin søknad fullstendig godkjent.

Felles for alle de nordiske landene er at de er med i FN, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.

I 1952 ble Nordisk ministerråd opprettet. Siden den gang har det vært et tett og tillitsfullt politisk samarbeid mellom de fem nordiske landene og de tre selvstyrte områdene.

Mellom parlamentene foregår dette i Nordisk råd – og mellom regjeringene i Nordisk ministerråd.