Britt Bohlin forlater Nordisk råd

– Grunnene er helt personlige, sier Britt Bohlin. – Jeg fyller 65 år i februar, og det er vanlig pensjonsalder i Sverige. Pandemisituasjonen har gjort at mannen min, som er i risikogruppen, har holdt seg i hjemmet vårt i Sverige, mens jeg på grunn av jobben delvis må være i København. Jeg vil tilbringe livet med familien i høyere grad enn jeg kan gjøre nå. Det er rett og slett ikke morsomt slik det er nå, konstaterer Britt Bohlin.

Men fram til koronaen kom, har det vært både interessant og spennende.

– Det har vært en dramatisk tid for samarbeidet, sier Bohlin.
Hun framhever flyktningstrømmene i 2015 som en hendelse som satte samarbeidet på prøve, og minner om Nordisk råds sesjon i Reykjavík i oktober det året.

– Inntrykket da var at regjeringene egentlig bare hadde snakket med hverandre om den vanskelige situasjonen via mediene, men så sto de helt plutselig der i samme rom. Nordisk råd tilbød dem en arena for å møtes konkret og snakke sammen. Så vokste dialogen fram mer og mer, sier Britt Bohlin. – Nordisk råd spilte virkelig en rolle i den situasjonen, og handlet på helt riktig tidspunkt.

Bohlin framhever også reformarbeidet som er gjennomført i hennes periode.

– Før jeg begynte, deltok jeg på rådets sesjon i Oslo høsten 2013. Jeg satt der og fulgte med og syntes at mye virket spennende og bra, men en del var kjedelig og altfor langvarig. Og jeg tenkte at hvis jeg synes det, så er det nok mange andre som synes det samme, sier hun og ler.

Den innsikten førte til en reform av Nordisk råds arbeid som blant annet innebar en reduksjon av antallet utvalg for å effektivisere jobben, og en endring av arbeidsordningen som betyr at alle nye medlemsforslag skal debatteres første gang på en sesjon.

– Det forkorter behandlingstiden og gjør at de sakene vi behandler, er mer aktuelle enn før, de blir ikke sittende fast i en langtrukken prosess.

Akkurat nå er temperaturen i samarbeidet ikke så god, konstaterer Britt Bohlin.

– Koronaen har satt sine spor, og grenseregionene i Norden er hardt rammet. Den manglende samordningen mellom landene har skapt problemer.
Samtidig vil hun imidlertid også framheve en positiv konsekvens av koronaperioden.

– Vi har lært oss å utnytte de digitale løsningene, og til og med fått møtetolkingen til å fungere. Vi vil jo skape et så lite klimaavtrykk som mulig, og derfor kommer en del av Nordisk råds møter til å være digitale også etter pandemien, sier hun.

– Men den politiske samtalen kan ikke fungere helt på distanse, det krever samtale ansikt til ansikt. Man bygger ikke opp gode relasjoner på distanse, men det er et hjelpemiddel for å opprettholde dem, sammenfatter Bohlin.

Prosessen for å finne en etterfølger til Britt Bohlin innledes umiddelbart, og målet er at den nye rådsdirektøren skal tiltre i begynnelsen av februar 2021.