40 råd fra nordiske unge: Slik blir distriktene attraktive for oss

Unge mennesker som drar fra utkantområdene for å jobbe, studere og stifte familie i byen, det er en utvikling som hindrer en bærekraftig samfunnsutvikling i distriktene.

Kan trenden snus? 

For et år siden vedtok de nordiske regionalministrene å konsultere ungdommene selv for å få svar på spørsmålet.

Det nordiske forskningsinstituttet Nordregio fikk oppdraget å rekruttere unge mennesker i alderen 18–25 år fra distriktsområdene i Norden og sette sammen et ungdomspanel.

Ungdomspanelets oppdrag har vært å utarbeide anbefalinger til Nordisk ministerråd og nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Anbefalingene skal gi innsikter og fremme løsninger og muligheter for at unge skal kunne etablere seg i nordiske distriktsområder.

På regionalministrenes møte på Island 18. oktober fikk representanter fra ungdomspanelet mulighet for å diskutere sine preliminære anbefalinger med de nordiske ministrene med ansvar for regional utvikling og fysisk planlegging. 

Sofia Lindgårde fra “en liten avkrok i Västergötland” i Sverige er en av deltakerne i ungdomspanelet.  

– Vi som bor i distriktene, er som regel yngst i alle sammenhenger. Det har vært enormt lærerikt å diskutere vilkårene for unge i distriktene med jevnaldrende fra andre land. Selv om vilkårene er ulike, tenker vi veldig likt, sier hun.

Sofia Lindgårde svarer et ubetinget “ja!” på spørsmålet om distriktene kan gjøres mer attraktive for unge. 

Hun understreker at kommuner og regioner må utnytte mulighetene digitaliseringen har gitt, og lytte til unge i spørsmål som dreier seg om bolig og samfunnsplanlegging i store trekk.

– Jeg tror regionalministrene og også kommuner og regioner bør tenke over hvordan de kan gi unge mer innflytelse over samfunnsplanleggingen i distriktene. Kanskje i form av rådgivende paneler, sier Sofia Lindgårde, som altså inngår i ungdomspanelet, men ikke deltok på ministermøtet på Island.

Ungdomspanelets anbefalinger handler blant annet om transport, bolig, kultur og sosiale møteplasser, utdanning, idrett og helse.

Jobb er en forutsetning for at unge skal kunne leve i distriktene, og ifølge Sofia Lindgårde er det avgjørende med en tidlig kontakt med det lokale næringslivet – for eksempel gjennom praksis i skoletiden – for at unge mennesker skal se muligheten for å jobbe lokalt. 

De 40 anbefalingene publiseres og deles formelt med de nordiske regjeringene i november, men på regionalministermøtet på Island deltok representanter fra ungdomspanelet, som ga en muntlig rapport.

– Det har vært lærerikt å få bedre innblikk i hva det er som styrer hvor ungdommer vil bo, studere og jobbe i framtiden. De senere årene har vi prøvd å lytte til hva ungdommene har å si når det gjelder utformingen av politikken vår. Det er viktig å ha en dialog med ungdommene og virkelig lytte til deres synspunkter i alt vårt arbeid og når vi fatter politiske vedtak om framtidig regional planlegging, sier Sigurður Ingi Jóhannsson, infrastrukturminister på Island.

Regionalministrenes møte inneholdt også en diskusjon om hvordan sikkerheten og kriseberedskapen henger sammen med den regionalpolitiske utviklingen i Norden. 

Bakgrunnen for diskusjonen var både krigen i Ukraina og klimaeffekter som påvirker sikkerheten for dem som bor i Nordens regioner, for eksempel i form av jordskred og oversvømmelser.

Både ungdomspanelets arbeid og sikkerhetsaspektene ved regionalpolitikken vil avspeiles i det kommende samarbeidsprogrammet for det nordiske samarbeidet om regionalpolitikk og fysisk planlegging.