Mat og fôr i fokus når Norden skal forberedes på kriser
40 prosent av maten som forbrukes i Norden, er importert. Fortsatt er deler av dyreproduksjonen avhengig av importert soyafôr.
Både for å få mat på bordet og fôr til dyrene er Norden avhengig av en fungerende verdenshandel. I innhøstingen er jordbruket avhengig av utenlandsk arbeidskraft – altså av åpne grenser og fri bevegelighet.
Dessuten er jordbruks-, skogs- og fiskerinæringen eksportavhengig – fra dansk svinekjøtt til norsk, grønlandsk, færøysk og islandsk fisk samt svensk og finsk korn og skogsråvarer.
Utvikle lokale næringsmidler
Pandemien har vært merkbar både for matforsyningen og -produksjonen, konstaterte de ansvarlige nordiske ministrene på sitt digitale møte onsdag.
– Forstyrrelsene i verdenshandelen som følge av covid-19-pandemien har gjort det tydelig hvor viktig det er å bevare, styrke og utvikle et bærekraftig og integrert Norden. Utvikling av lokale og bærekraftige matsystemer vil styrke vår motstandskraft, også i distriktene, sier Helgi Abrahamsen, miljø- og handelsminister på Færøyene og vert for møtet.
Nye veier til kunder og arbeidskraft
Pandemien har også utløst endringer. Da restauranter stengte, begynte mindre matprodusenter å levere direkte til forbrukerne. Landbruksbedrifter har funnet lokal arbeidskraft. Interessen for lokalt dyrket matprotein har økt.
Prosjekt for mindre sårbarhet
De nordiske ministrene vedtok å sette i gang en analyse av hvor den største sårbarheten ligger, og hvordan det nordiske samarbeidet kan brukes for å redusere den. Et lignende arbeid ble påbegynt allerede etter forrige krise som rammet de nordiske grønne næringene – ekstremtørken sommeren 2018. Den gangen ble avlingene redusert med mellom 20 og 50 prosent, og 11 000 skogbranner herjet i Finland, Norge og Sverige.
Jord- og skogbruket klimatilpasses
Nordisk ministerråd nedsatte to arbeidsgrupper som samlet de nordiske landenes erfaringer med tørken.
Konklusjonene handlet om hvordan de nordiske landene kan klimatilpasse sitt jord- og skogbruk (se lenker under).
På dette møtet snakket ministrene om hvilken rolle de grønne næringene kan innta for å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige region i 2030 – som er visjonen for det nordiske samarbeidet.
Både jord- og skogbruk har et uutnyttet potensial for å binde karbondioksid i bakken, noe som ikke bare reduserer utslippene til atmosfæren, men også gjør dyrket mark mer fruktbar. Allerede i dag inngår økt karbonbinding i alle de nordiske landenes planer for å bli klimanøytrale.
Protein fra gress og tang
Ministrene diskuterte muligheten for å øke den lokale produksjonen av proteiner, blant annet for å kunne fase ut den importerte fôrsoyaen.
Å bruke gressprotein, tang og andre restprodukter fra havet vil være bedre for miljøet, samtidig som det vil øke selvforsyningsgraden i Norden.
– I Danmark lanserer vi en nasjonal handlingsplan mot avskoging i år – og søker naturligvis inspirasjon hos naboene våre. Jeg mener at vi må stå sammen bak avskogingsfrie råvarer og nye proteinkilder, sa Mogens Jensen, minister for fiske, mat og nordisk samarbeid i Danmark
